Steinskvett

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) er en liten spurvefugl med et stort utbredelsesområde, som hekker over Europa, Asia og Nord-Amerika, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den måler omtrent 14,5-16 cm i lengde, og har et vingespenn på rundt 26-32 cm. Hanner har en distinkt og gjenkjennbar fjærdrakt i hekketiden, med blågrå overside, en hvit underside, svart øyemaske, og en ferskenoransje strupe. Hunner og ikke-hekkende hanner er mindre fargerike, med en brungrå overside og lys brun underside, uten tydelig øyemaske. Steinskvetten kan forveksles med andre arter av steinskvett, som punersteinskvett (Oenanthe hispanica) og isabellasteinskvett (Oenanthe isabellina), spesielt hunnfugler og hannfugler utenom hekkesesongen. Dette er arter som ikke hører hjemme i Norge, men andre arter av steinskvett kan forekomme som sjeldne gjester.

Steinskvett holder seg mye på bakken og foretrekker åpne habitater som steinete skråninger, tundra, gressletter og kystområder. Arten er allsidig i valg av habitat og kan trives både på fjellet og i lavlandsområder. Kostholdet består hovedsakelig av insekter og andre virvelløse dyr, inkludert biller, maur og edderkopper. De spiser også bær og små frukter, spesielt utenom hekketiden. Steinskvetten leter aktivt etter mat på bakken, og blir ofte sett hoppende og løpende for å jage bytte, av og til gjøre større byks opp i luften for å fange flygende insekter.

Steinskvetter er langdistansetrekkfugler som foretar omfattende reiser to ganger i året. Under trekket reiser de fra sine hekkeområder på den nordlige halvkule til overvintringsområder i Afrika sør for Sahara. Denne arten holder rekorden for det lengste trekket av noen spurvefugl, og flygningen kan strekke seg over 14 000 kilometer for fugler som hekker i Nord-Amerika. Steinskvett trekker vanligvis fra sensommeren til tidlig høst (august til september) og returnerer til hekkeområdene om våren (april til mai). Trekkruta involverer å krysse betydelige barrierer, som Sahara-ørkenen og Middelhavet, noe som demonstrerer utholdenhet og gode navigasjonsferdigheter.

Hekkesesongen for steinskvett strekker seg fra slutten av april til juli. De er monogame, og par vender ofte tilbake til de samme hekkeplassene år etter år. Reiret bygges i naturlige hulrom, sprekker i steiner eller små forlatte huler. Det fores med myke materialer som gress, mose og fjær. Hunnen legger 4-7 lyseblå egg, som ruges i omtrent 12-14 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater reiret cirka 15-17 dager etter klekking. Steinskvett hekker typisk én gang per sesong, men i noen områder kan de ha to kull.

Steinskvett er for øyeblikket klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Til tross for sin brede utbredelse og store bestand, er det registrert lokale nedganger i noen områder, hovedsakelig på grunn av tap og ødeleggelse av habitat. Artens lange trekkruter utsetter den også for ulike trusler, inkludert tøffe værforhold og habitatendringer både i hekke- og overvintringsområdene.