Beskrivelse
Brunskvett (Oenanthe fusca) er en liten spurvefugl som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Den finnes hovedsakelig i det sentrale og nordlige India, men har et utbredelsesområde som også strekker seg inn i Pakistan. Denne arten er normalt rundt 17 cm lang, med et vingespenn på omtrent 25 cm. Fuglen er jevnt over brun, med mørkere vinger og stjertfjær, noe som gir den god kamuflasje mot steinete omgivelser. Hanner og hunner er like i utseende. Brunskvetten kan ligne på hunnfuglen hos hinduskvett (Copsychus fulicatus), men kan skilles fra denne på sitt mer robuste nebb, kortere stjert og mangelen på kastanjefarget undergump.
Habitat og nisje
Brunskvetten finnes typisk i tørre og halvtørre habitater, som krattskog, steinutspring, og urbane områder. Den er særlig knyttet til menneskelige bosetninger, og sees ofte rundt gamle bygninger, ruiner og til og med i travle byer med egnede hekkeplasser.
Denne arten lever hovedsakelig av insekter, som den fanger ved å lete på bakken eller i luften. Kostholdet består for det meste av maur, biller og andre små virvelløse dyr. Brunskvetten er også kjent for å av og til konsumere små frukter og frø, som et supplement til det insektbaserte kostholdet når det er nødvendig.
Hekking
Hekkesesongen for brunskvett strekker seg vanligvis fra mars til august, og sammenfaller med perioden før monsunen og tidlig i monsunen i India. Arten er monogam, og par blir ofte sett forsvare territoriet sammen. Reir bygges i sprekker, hull i vegger eller andre skjermede steder, ofte på menneskeskapte strukturer. Reiret er en uryddig kopp laget av gress, blader og andre plantematerialer, foret med mykere stoffer som fjær eller ull.
Hunnen legger 3–5 egg, som er blekblågrønne med rødbrune flekker. Hun ruger eggene i omtrent 12–14 dager, og i løpet av denne tiden kan hannen bringe henne mat. Etter klekking er begge foreldrene involvert i å mate ungene, som forlater reiret omtrent 14–16 dager etter klekking. Brunskvetten er kjent for sin fryktløse natur, og bygger ofte reir i travle områder uten å ta hensyn til menneskelig aktivitet.
Status
Brunskvetten er klassifisert som livskraftig av IUCN. Arten har tilpasset seg godt til urbane miljøer, noe som har hjulpet den med å opprettholde en stabil populasjon til tross for endringer i habitatet. Imidlertid kan videre urbanisering og endringer i byggepraksis utgjøre fremtidige utfordringer dersom tradisjonelle hekkeplasser blir sjeldne.