Okerskjære

Okerskjære (Dendrocitta vagabunda) er en fargerik kråkefugl i underfamilien praktskjærer som hører hjemme på det indiske subkontinentet og i Sørøst-Asia. Den minner om vår egen skjære (Pica pica) både i størrelse og fremtoning. Voksne individer måler omtrent 46-50 cm i lengde, inkludert den lange halen. Fjærdrakten er okerfarget til rødbrun. Den har svart hode og hals, samt svarte og hvite vingeflekker. Den lange halen er hvit på oversiden med en svart tupp, og undersiden av halefjærene er svarte. Arten kan ligne på andre praktskjærer, som gråskjæren (Dendrocitta formosae), men kan skilles fra disse på de varmere fargene, det helt svarte hodet, og en større kontrast i mønsteret på den svarte og hvite halen. Okerskjæren er svært vokal og har et bredt spekter av lyder, og den etterligner ofte andre fugler og lyder fra omgivelsene.

Okerskjæren trives i en rekke ulike habitater, fra løvskoger og tette kratt til kultiverte områder og byparker. Den er svært tilpasningsdyktig og kan finnes fra lavlandet til høyder på 3000 meter. Dette er en altetende fugl med et variert kosthold. Den spiser frukt, frø, virvelløse dyr, små krypdyr, og til og med egg og fugleunger fra andre fugler. Den kan bruke det sterke nebbet til å undersøke sprekker i trær og skrelle av bark for å finne insekter. Okerskjærer blir også ofte sett utnytte matrester fra mennesker i mer urbane miljøer.

Hekkesesongen for okerskjære strekker seg vanligvis fra april til juli. Den bygger gjerne et koppformet reir i kløften av et tre ved hjelp av kvister og røtter. Begge foreldrene deltar i reirbyggingen. Hunnen legger 3-5 egg som hovedsakelig ruges av henne, selv om hannen av og til hjelper til. Inkubasjonsperioden varer i omtrent 16-18 dager. Ungene er blinde og fjærløse ved fødselen. Begge foreldrene mater ungene, som forlater redet etter omtrent 18-20 dager. Okerskjærer er kjent for å aggressivt forsvare reiret, ofte ved å angripe potensielle rovdyr for å beskytte avkommet.

Okerskjære er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Til tross for habitatødeleggelse i noen regioner, har artens tilpasningsevne til ulike miljøer, inkludert urbane områder, gjort at bestanden har holdt seg stabil. Den anses ikke som truet og er en vanlig fugl innenfor dens omfattende utbredelsesområde.