Løvsanger

Løvsanger (Phylloscopus trochilus) er en vanlig art av bladsanger som holder til i store deler av Eurasia under hekkesesongen og i Afrika utenfor hekkesesongen. I Norge er dette vår mest tallrike hekkefugl. Den måler 11–12,5 cm i lengde og veier 7–15 g. Fjærdrakten er grønnlig-brun på oversiden og gråhvit til gulaktig på undersiden, med ensfarget grønnbrune vinger som mangler vingebånd. Ungfugler har gjerne en gulere underside sammenlignet med voksne individer.

Løvsanger er utseendemessig veldig lik gransanger (Phylloscopus collybita), men kan skilles fra denne ved å ha lysere brune til rosa-gule ben (i motsetning til de mørkebrune til svartaktige bena til gransangeren), en mer elegant form, og lengre vingefjær i forhold til kroppen. Selv om fjærdrakten varierer mye hos begge arter, har løvsangeren ofte noe mer gult i fjærdrakten (dette er mer en tendens enn en reell distinksjon). Den beste måten å skille de to artene på er på sangene, som er veldig forskjellige. Løvsangeren har en melodisk og vakker sang, med myke toner i et repeterende nedadgående mønster, mens gransangerens sang er mindre melodisk og går i en tikkende rytme som kan beskrives slik: «chiff-chaff-chaff-chiff-chaff-chaff», som har gitt arten det beskrivende navnet «chiffchaff» på engelsk.

Løvsangeren trives i en rekke habitater, fra åpne skoger til skogkanter, samt hager og parker i landlige områder. Disse fuglene foretrekker områder med store mengder bjørk, or, eller vier, rikt med lav og mose, og ofte nær vann. Arten viser en preferanse for områder med tett undervegetasjon hvor den kan søke etter mat, som hovedsakelig består av insekter. Løvsangere bruker ofte en sveveteknikk når de plukker bytte fra blader og grener.

Løvsangeren er en langdistansetrekkfugl, som hekker i Eurasia og overvintrer i det subsahariske Afrika. Den foretar en farefull reise to ganger i året, og navigerer tusenvis av kilometer for å nå hekkeområdene i Europa og Asia. Noen individer reiser opp til 12 000 km mellom østlige Sibir og sørlige Afrika. Løvsangerne overvintrer i det subsahariske Afrika fra oktober til mars, og migrerer tilbake til hekkeområdene fra midten av mars til midten av mai. I Norge kommer de første løvsangerne gjerne rundt 1. mai (men den kan også komme noe tidligere), og dens vakre sang er for mange et sikkert maitegn.

Hekkesesongen for løvsangeren starter i mai (eller i slutten av april for individer sør for Norge) og avsluttes i august. Fuglen bygger et kuppelformet reir lavt i tett løvverk eller på bakken, skjult blant vegetasjonen. Hunnene legger 4 til 8 egg, som ruges i omtrent 13 til 15 dager. Ungene er altrikiale (hjelpeløse) ved klekking, og krever ytterligere 12 til 14 dager i reiret før de er klare til å forlate det. Hannene er kjent for å være territorielle og kan pare seg med mer enn en hunn, og opprettholder gjerne både primære og sekundære hekketerritorier.

Løvsanger er godt utbredt og blant de mest vanlige fugleartene over mesteparten av dens hekkeområde. Det er over 34 millioner hekkepar i Europa alene, og et estimert 10 til 100 millioner ytterligere par over hele Russland. Imidlertid ser det ut til at tallene avtar, trolig på grunn av tap av habitat og klimaendringer. Videre overvåking av populasjoner er essensielt. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.