Cistussanger

Cistussanger (Cisticola juncidis) er en gressanger som finnes over store deler av de tropiske og subtropiske områdene i den gamle verden. Den har et utbredelsesområde som strekker seg over Sør-Europa, Afrika, Sør-Asia og Nord-Australia. Denne fuglen måler omtrent 10-14 cm i lengde og veier omtrent 7-10 gram. Den har en brunaktig overside med svarte striper og en lysere brun underside. Nebbet er kort og lett buet og halen er vanligvis kort og bred med en distinkt form. Arten er kjent for å lage en karakteristisk høyfrekvent «zit-zit-zit»-lyd under fluktoppvisninger. Denne arten kan skilles fra lignende gressangere på sine mer markante striper på oversiden og unike vokaliseringer.

Cistussanger finnes hovedsakelig i gressletter, våtmarker og jordbruksområder hvor høyt gress gir gode skjulesteder og hekkeplasser. Den er svært tilpasningsdyktig og kan også finnes på savanner og langs kanten av myrer. Kostholdet består hovedsakelig av insekter og små virvelløse dyr. Den finner føde ved å hoppe eller fly lavt over bakken og vegetasjonen, og fanger ofte byttedyr i flukt eller plukker de fra blader og stilker.

Cistussangere er kjent for sine intrikate luftoppvisninger under hekkesesongen. Hannfuglene fremfører sin karakteristiske «zit-zit-zit»-sang mens de flyr i et sikksakkmønster, og vil med det ønske å tiltrekke seg hunnfugler og etablere territorium. Disse fuglene lever gjerne alene eller i par, spesielt i hekkesesongen, men kan noen ganger danne små flokker utenfor hekkesesongen.

Hekkesesongen for cistussanger varierer med beliggenhet, men forekommer generelt i regntiden eller om våren når insekter er mest tilgjengelig. Hannfuglen bygger et løst, kuleformet rede av gress og plantefibre, som blir hengt opp i høyt gress eller siv. Hunnfuglen legger 3-5 egg, som hun ruger på alene i omtrent 11-13 dager. Når eggene klekkes, deltar begge foreldrene i matingen av ungene, som blir flyvedyktige omtrent 10-12 dager etter klekking.

Cistussanger er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste på grunn av artens vide utbredelsesområde og store populasjonsstørrelse. Den anses ikke som truet, selv om habitatødeleggelse og endringer i jordbrukspraksis kan utgjøre potensielle risikoer i visse regioner.