Stjertmeis

Stjertmeis (Aegithalos caudatus) er en liten spurvefugl som finnes over store deler av Europa og tempererte Asia. Den har en karakteristisk lang hale som gir fuglen en total lengde på omtrent 13 til 15 cm, noe som gjør den til en av de mest gjenkjennelige fuglene i sitt habitat. Den har en hvit og dunete fjærdrakt med svarte og rosaaktige markeringer på ryggen og vingene. Hannfuglene og hunnfuglene er like i utseende. Stjertmeisen er faktisk ikke en meis. Den tilhører stjertmeisfamilien, som er en gruppe med fugler nærmere beslektet med bladsangerne enn med de ekte meisene.

Stjertmeiser lever hovedsakelig i løvskog og blandingsskog, med en preferanse for buskkledde områder og kratt som gir rikelig dekning og gode muligheter for å søke etter mat. Arten er også kjent for å besøke hager og parker, spesielt i forstadsområder. Dietten består hovedsakelig av insekter og edderkopper, som plukkes fra grener og blader. I vintermånedene suppleres dietten med frø og av og til talg fra fuglebrett, noe som viser en evne til å tilpasse seg sesongmessige endringer.

Stjertmeiser viser sofistikert sosial atferd, som særlig kommer frem i flokkene de danner utenfor hekkesesongen. Disse flokkene er svært samholdte og strukturerte, og viser komplekse sosiale interaksjoner. Et aspket ved den sosiale samhandlingen er kollektivt vakthold, hvor hver fugl tar tur på å vokte etter rovdyr. Denne atferden hjelper ikke bare med å oppdage rovdyr, men reduserer også energibruken for hvert enkelt individ, noe som forbedrer flokkens sannsynlighet for overlevelse. Flokker av stjertmeis holder seg også gjerne tett samlet for å bevare varmen i løpet av kalde vinternetter. Slik sosial atferd er avgjørende for stjertmeisens overlevelse, spesielt under harde og tøffe vintermåneder.

Hekkesesongen for stjertmeis begynner vanligvis tidlig på våren. Arten er kjent for sine intrikate og godt isolerte reir, som er kuleformede og bygget av mose, lav og edderkoppsilke. Reiret fores også innvendig med hundrevis av fjær for varme. Hunnfuglen legger mellom 8 til 12 egg, som ruges i omtrent 13 til 15 dager. Begge foreldrene er involvert i oppfostringen av ungene, som forlater reiret rundt 18 til 20 dager etter klekking. Ikke-hekkende individer fra tidligere kull bistår ofte med å mate ungene, en atferd kjent som kooperativ hekking.

Stjertmeis er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten nyter godt av evnen til å tilpasse seg forskjellige skogmiljøer og menneskeskapte omgivelser, noe som har gitt stabile populasjoner over hele utbredelsesområdet. Imidlertid kan harde vintre midlertidig påvirke populasjoner, hovedsakelig på grunn av økt energibehov for å overleve og utfordringer med å finne nok mat.