Munk

Munk (Sylvia atricapilla) er en mellomstor sanger med et utbredelsesområde som strekker seg over Europa til Vest-Asia og Nord-Afrika. Den har en kroppslengde på omtrent 13-15 cm og et vingespenn på 20-23 cm. Hannfuglene er lett gjenkjennelige på deres svarte hette, mens hunnfugler og ungfugler har en kastanjebrun hette. Begge kjønn har grålige kropper med lysere underside, men hannene har typisk litt mørkere grå rygg sammenlignet med hunnene. Denne arten kan noen ganger forveksles med hagesangeren (Sylvia borin), men kan skilles fra denne på den sorte eller kastanjebrune hetten og hagesangerens mangel på en fullstendig øyering.

Munken er også kjent for sin rike og melodiske sang, som anses som en av de vakreste blant europeiske fugler. Denne sangen er også veldig lik hagesangerens sang, men munken sin sang er mindre skarp i tonene og går i et noe langsommere i tempo. 

Munker kan holde til i en stor variasjon av skogsområder, inkludert løvskoger og blandingsskoger, samt trekledde parker og hager. De er allsidige når det gjelder føde, og spiser primært på insekter og små virvelløse dyr i hekkesesongen, og bytter til bær og frukt om høsten og vinteren. Dette er en tilpasningsdyktig art; og munk kan observes matsøkende både i trekronene og på bakken, og er kjent for å besøke fuglebrett i hager under trekk eller på vinteren.

Populasjoner av munk i Nord- og Øst-Europa trekker til Middelhavet og subsaharisk Afrika for å overvintre i september-oktober, mens noen vestlige populasjoner er delvise trekkfugler eller forblir fastboende hele året. Nylige studier har vist at munken har begynt å ta i bruk en ny overvintringsstrategi, da et økende antall munker fra den nordøstlige populasjonen, inkludert Norge, nå overvintrer i Storbritannia og Irland, sannsynligvis som et resultat av mildere vintertemperaturer og rikelig med matkilder i disse områdene. Økende temperaturer har også ført til at flere munker også overvintrer her til lands, hovedsakelig langs kysten av Sør- og Østlandet. Trekkfuglene kommer gjerne tilbake til Norge i april-mai.

Hekkesesongen for munken begynner i slutten av april, med reir som vanligvis bygges i tett buskas eller lavt i trær. Hunnen bygger et koppformet reir der hun legger 4-6 egg. Begge foreldrene er involvert i å mate avkommet, men hunnen ruger primært på eggene i omtrent 11-13 dager. Ungene forlater reiret omtrent 10-15 dager etter klekking, noe som viser den raske utviklingen som er nødvendig for å overleve i munkens varierte livsmiljøer. Munker er kjent for å være territorielle fugler, og viser aggressiv atferd for å forsvare reirområde.

Munk er utbredt og vanlig over hele sitt utbredelsesområde, og populasjonstallene antas å øke. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.