Amursvale

Amursvale (Cecropis daurica) er en liten spurvefugl med et utbredelsesområde som strekker seg fra Sør-Europa og Nord-Afrika, gjennom Midtøsten, Sentral-Asia og inn i deler av Sør- og Øst-Asia. I Norge forekommer den regelmessig som gjest under trekket. Den har en slank, strømlinjeformet kropp og en fargerik fjærdrakt. Den måler omtrent 16-17 cm i lengde, med et vingespenn på 32 til 34 cm. Det mest karakteristiske trekket er den rike rødbrune til rustrøde fargen på overgumpen og sidene av hodet, som står i skarp kontrast til de ellers mørke blåsvarte oversidene. Undersiden er lys med fine mørke striper, spesielt på brystet og sidene.

Amursvalen ligner svært mye på tempelsvalen (Cecropis striolata), og de to artene har tidligere blitt ansett som samme art. Amursvalen har imidlertid finere og mindre tydelige striper på undersiden, er mindre i størrelsen, og har ofte en mer definert nakkekrage.

Amursvalens foretrukne habitater inkluderer åpent landskap, jordbruksområder og urbane miljøer eller forstader, spesielt der det finnes klipper eller bygninger som egner seg for reirbygging. Arten finnes også i fjellområder og i lavere høyder, særlig nær elver og innsjøer.

Amursvalen er primært insektetende og lever av mange forskjellige flygende insekter, som den fanger i flukt. Den er en smidig flyger, og blir ofte sett flygende lavt over jorder, vannflater og åpne skogsområder, hvor den fanger bytte med imponerende presisjon. Fuglenes kosthold består hovedsakelig av fluer, biller og andre små leddyr, som den ofte jakter på i større flokker, gjerne sammen med andre arter av svaler og seilere.

Amursvalen er en trekkfugl, og populasjoner i Europa og Asia foretar langdistansetrekk til sine vinterområder i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Sørøst-Asia. Trekket foregår vanligvis i to faser: sent på sommeren til tidlig høst når fuglene forlater hekkeområdene, og sent på vinteren til tidlig vår når de returnerer. Disse svalene dekker store avstander under trekkene, og tidspunktene er nært knyttet til tilgjengeligheten på mat og passende værforhold langs trekkrutene. Det finnes også populasjoner i Afrika og Sør-Asia som ikke trekker og forblir stasjonære året rundt.

Hekkesesongen for amursvale varierer geografisk, men forekommer generelt mellom april og august. Arten er kjent for sin karakteristiske hekkeatferd, da den ofte bygger reir av gjørme festet til sidene av klipper, bygninger eller under broer. Disse reirene er kolbeformede, med en liten inngangstunnel, og blir ofte gjenbrukt eller reparert hvert år.

Begge foreldrene deltar i byggingen av reiret og i matingen av ungene. Hunnen legger vanligvis 3-5 egg, som ruges i omtrent 14-16 dager. Etter klekking mates ungene av begge foreldrene og de forlater reiret etter cirka 20-25 dager. Amursvalen kan ha ett eller to kull per hekkesesong, avhengig av miljøforholdene.

Amursvalen er klassifisert som livskraftig av IUCN, takket være artens store utbredelsesområde og stabile populasjonstrend. Imidlertid står den, som mange andre insektetende fugler, overfor trusler som habitatødeleggelse, spesielt tap av tradisjonelle hekkeplasser på grunn av endringer i byggepraksis og intensivert jordbruk. I tillegg utgjør klimaendringer potensielle risikoer ved å endre tilgjengeligheten på insekter og tidspunktet for trekket.