Beskrivelse
Indiaugle (Glaucidium radiatum) er en liten ugle som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Den måler omtrent 19-22 cm i lengde, og har et vingespenn som varierer fra 28 til 30 cm. Denne arten har en robust kroppsbygning og et stort, rundt hode. Fjærdrakten er brun, med tynne hvite stripe over hele kroppen. Undersiden er hvit med mørke striper. Øynene er gule og ansiktsspeilet er ikke tydelig definert. Indiauglen kan forveksles med tempeluglen (Athene brama), men tempeluglen har hvite flekker og ikke striper, samtidig som den også har et tydelig definert hvitt ansiktsspeil.
Habitat og nisje
Indiauglen holder til i en rekke skogshabitater, inkludert løvskoger, eviggrønne skoger og ny skog. Den kan også finnes i plantasjer og delvis urbane miljøer hvor det er tilstrekkelig med trær. Denne arten er svært tilpasningsdyktig og kan trives i ulike høyder, fra lavlandsområder til åslandskap.
Indiauglen er primært en kjøtteter og har et variert kosthold bestående av insekter, små pattedyr, reptiler og fugler. Den jakter både om dagen og i skumringstiden, og sitter ofte stille og speider før den stuper ned på byttet med smidighet. Den bruker de skarpe klørne og nebbet til å fange og drepe byttet effektivt.
Hekking
Hekkesesongen for indiaugle strekker seg vanligvis fra februar til mai. Disse uglene er kjent for å hekke i hull i trær, ofte ved å utnytte gamle hakkespetthull eller naturlige hulrom. Hunnen legger et kull på 3-5 hvite egg, som hun ruger i omtrent 28-30 dager. I løpet av denne perioden hjelper hannen til ved å bringe mat til den rugende hunnen. Når eggene klekkes, tar begge foreldrene på seg ansvaret for å mate og beskytte ungene. Ungene forlater redet etter omtrent 4-5 uker, men forblir avhengige av foreldrene en stund før de blir helt selvstendige. Indiaugler er svært territorielle fugler og er kjent for å forsvare hekkeplassene sine aggressivt mot inntrengere.
Status
Indiaugle er for tiden oppført som livskraftig på IUCNs rødliste på grunn av dens store utbredelse og stabile bestand. Imidlertid utgjør habitatødeleggelser og avskoging potensielle trusler mot lokale bestander. Fokus på å bevare skoghabitat er essensielt for å sikre videre overlevelse av denne arten.