Beskrivelse
Dvergsnipe (Calidris minuta) er en liten vadefugl med en vid utbredelse, fra den arktiske tundraen i Nord-Europa og Asia, hvor den hekker, til kystområder og innlandsvåtmarker i Afrika, India og Sørøst-Asia, hvor den overvintrer. Med en lengde på omtrent 12 til 14 cm, et vingespenn på 28 til 31 cm, og en vekt på mellom 17 til 44 gram, er dette en av de minste vadefuglene. Dvergsnipe har en kombinasjon av varm brun og grå fjærdrakt utenfor hekkesesongen, mens den i hekkesesongen får en rikere rødbrun fargetone på ryggen og hodet. Fuglen har et kort, rett, svart nebb og mørke bein.
Dvergsnipe ligner på den noe større temmincksnipa (Calidris temminckii), men kan skilles fra denne på sin mindre størrelse og de mer kontrasterende fargene i hekkesesongen. Et annet kjennetegn er dens tydelige hvite halsparti, som skiller den fra lignende arter.
Habitat og nisje
Dvergsniper finnes vanligvis i grunne våtmarksområder, som myrer, elvedeltaer og kystlaguner. De foretrekker gjørmete områder hvor de lett kan stikke nebbet i det myke underlaget for å finne mat. Deres diett består hovedsakelig av små virvelløse dyr, inkludert insekter, krepsdyr og bløtdyr, som de plukker fra gjørmen eller vannoverflaten.
Denne fuglen viser en karakteristisk fôringsatferd, hvor den raskt hakker på bakken i en repeterende bevegelse, noe som kan minne om bevegelsene til en symaskin. Den leter ofte etter føde i flokker, og blander seg noen ganger med andre små vadefugler, noe som gir ekstra beskyttelse mot rovdyr.
Trekk
Dvergsnipe er en langdistansetrekkfugl med en av de mest omfattende trekkrutene blant de små vadefuglene. De hekker i den arktiske tundraen, og begynner på trekket sørover så tidlig som i juli, og reiser til overvintringsområder i Afrika sør for Sahara, India og Sørøst-Asia. Noen populasjoner trekker over avstander på opptil 10 000 kilometer.
Under trekket benytter de seg av ulike mellomlandingssteder, som elvemunninger og våtmarker, hvor de hviler og fyller opp energireservene før de fortsetter reisen. Trekket tilbake til hekkeområdene skjer mellom april og mai, og sammenfaller med tiningen av tundraen.
Hekking
Hekkesesongen for dvergsnipe begynner i juni, samtidig som den korte arktiske sommeren starter. De bygger reir på bakken, vanligvis på tørr, åpen tundra med sparsom vegetasjon. Hunnen legger et kull på fire egg, som er godt kamuflert mot bakken, noe som gjør dem vanskelige for rovdyr å oppdage.
Begge foreldrene bytter på å ruge eggene, en prosess som tar rundt 21 til 24 dager. Når ungene klekkes, er de prekosiale, som betyr at de fødes med dunete fjær og kan forlate reiret og finne mat selv innen noen få timer. Flygedyktighet oppnås omtrent 18 til 20 dager etter klekking, men ungene forblir gjerne med foreldrene en kort periode etter at de har begynt å fly mens de lærer å finne mat effektivt.
Status
Dvergsnipe er for tiden oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at den ikke er i noen umiddelbar fare for utryddelse. Imidlertid, som mange trekkfugler, står den overfor trusler som tap av habitat, spesielt i overvintrings- og mellomlandingsområdene. Drenering av våtmarker, forurensning og klimaendringer utgjør betydelige risikoer for habitatene som disse fuglene er avhengige av gjennom hele sin trekksyklus.