Spissneshorn

Spissneshorn, eller svart neshorn (Diceros bicornis), er det minste av to neshornarter i Afrika. Det andre er stumpneshornet, eller hvitt neshorn (Ceratotherium simum). Selv om arten ofte kalles svart neshorn er ikke spissneshornet svart, og alle neshornarter er normalt grålige i fargen. Navnet kommer fra en feiltolkning av det nederlandske ordet “wijd”, som betyr “bredt”, som ble brukt til å beskrive den brede leppen til stumpneshornet. Ordet “wijd” ble tolket av britene til å bety “hvitt” og spissneshornet, som den andre neshornarten, ble deretter ganske enkelt referert til som sort. Spissneshornet er et mer beskrivende navn for arten, og til mer hjelp når man skal skille mellom de to Afrikanske neshornartene.

Et voksent spissneshorn når en skulderhøyde på 132-180 cm og kan nå en lengde på 3,8 m. Hanner er vanligvis større enn hunner og en normal vekt for et voksent individ vil være mellom 800-1.400 kg. Uvanlig store hanner har blitt veid til det dobbelte av dette. Begge kjønn har to horn som vokser på hodet. Hornene er laget av keratin, det samme som hår og negler. Det fremre hornet er vanligvis det lengste, men hos noen individer blir det bakre hornet ekstra langt. Gjennomsnittlig lengde på horn er 50 cm, men noen horn har blitt målt til så mye som 140 cm.

Spissneshorn er normalt enslige dyr, utenom perioden når hunner går med kalver. Unge voksne vil noen ganger oppsøke eldre individer rett etter at de har blitt uavhengige. Leveområdet til et individ vil variere i størrelse etter tilgjengeligheten på ressurser som vann og mat. De er ikke veldig territorielle, da de ofte deler leveområdet med andre neshorn. I motsetning til stumpneshornet, som er en gresseter, er spissneshornet tilpasset en diett på blader, grener, busker og frukt, og vil bruke sin bevegelige og spisse overleppe til å gripe tak i maten fra busker og trær. De er veldig sky dyr, og er merkbart sjeldnere enn stumpneshornet. Dette er hovedsakelig på grunn av spissneshornets foretrukne habitater, som er tett vegetasjon, kratt og skogsområder. Den tykke huden beskytter dem mot de mange tornene og grenene man ofte finner i slike leveområder.

Siden spissneshorn lever alene, vil hanner ofte kun vite om en hunn er klar til å pare seg ved å lukte på urin og ekskrementer hunnen har etterlatt seg. Spissneshorn defekerer ofte på egne avføringsstasjoner. Disse avføringsstasjonene deles av alle neshorn i området, også stumpneshorn. På denne måten kan ulike neshorn kommunisere med hverandre, samt vite hvilke andre neshorn som befinner seg i området. Når en hann har oppdaget en hunn i brunst, må han ofte slå andre hanner i slåsskamper for å få rettighetene til å pare seg. Hvis han vinner, vil han holde seg med hunnen i en periode som kan vare fra noen få dager til flere uker. De vil da pare flere ganger om dagen. Drektighetstiden er på 15-16 måneder. Etter fødselen vil kalven bli hos moren i 2-3 år, frem til hun får en ny kalv. Hunndyr blir seksuelt modne i en alder på 5-7 år, mens hanndyr blir det når de er 7-8 år. Om spissneshorn får leve uforstyrret og i fred kan de bli 35-50 år gamle.

Spissneshornet var en gang den vanligste og mest tallrike neshornarten, og det var trolig flere hundre tusen individer i Afrika rundt år 1900. I løpet av det 20. århundre har tallene gått ned drastisk på grunn av jakt og krypskyting, og i 2008 var det bare 4.200 individer igjen. Kun fire år tidligere var det forventede antallet ikke mer enn 2.400 individer. På grunn av bevaringstiltak og reintroduksjonsprogrammer har antallet individer økt ytterligere til rundt 6.200. Spissneshornet er fortsatt oppført som kritisk truet på IUCNs rødliste, og krypskyting utgjør den største trusselen. Underarten det vestlige spissneshornet (D. bicornis longipes) ble erklært utdødd i 2011.