Beskrivelse
Moskusfe (Ovibos moschatus), ofte bare kalt moskus, er et stort, langhåret klovdyr som hører hjemme på den arktiske tundraen. Til tross for sitt okselignende utseende, er moskusfe nærmere beslektet med sauer og geiter. Voksne hanner, kjent som okser, veier vanligvis mellom 320 og 400 kg, mens hunner, eller kyr, veier rundt 225 kg. De blir mellom 1,1 og 1,5 meter høye. Begge kjønn har lange, buede horn og en karakteristisk moskuslukt som navnet deres stammer fra.
Moskusfe er tilpasset kalde miljøer med sin tykke, ullaktige underpels, som er en av de varmeste naturlige fibrene i verden. Deres sirkulasjonssystem bidrar til å forhindre at ekstremitetene fryser i kald snø, ettersom blodårene i bena deres er konfigurert i et motstrømsprinsipp for å redusere varmetap.
Habitat og nisje
Moskusfe holder naturlig til i de arktiske tundraområdene i Canada, Grønland og deler av Alaska. De spiser hovedsakelig gress, vier, moser og lav. I sommermånedene beiter de på frodig tundravegetasjon og lagrer fett til vinteren når maten er knapp. Om vinteren bruker moskusfe hovene sine til å grave gjennom snøen for å finne skjulte planter. Deres evne til å effektivt bearbeide fiberrik plantemateriale hjelper dem med å overleve i slike harde miljøer.
Atferd
Moskusfe er sosiale dyr som lever i flokker på 10 til 20 individer, selv om større grupper kan dannes i brunstsesongen. De er kjent for sin defensive atferd; når de trues av rovdyr som ulver, danner moskusfe en beskyttende sirkel eller linje med hornene vendt utover, og beskytter kalvene og de mer sårbare medlemmene i midten. Denne defensive strategien er svært effektiv for å avskrekke rovdyr. Moskusfe kommuniserer gjennom vokaliseringer og kroppsspråk, som nikk med hodet og graving med føttene.
Reproduksjon
Paringssesongen for moskusfe finner sted på sensommeren, fra august til oktober. Okser konkurrerer om dominans og paringsrettigheter gjennom styrkeoppvisninger, inkludert skalling med hornene. Etter paring gjennomgår hunnene en drektighetsperiode på omtrent 8 til 9 måneder, og føder en enkelt kalv om våren, vanligvis i april eller mai. Kalver blir født med en tykk pels og er i stand til å stå og gå innen få timer etter fødselen. Mødrene er svært beskyttende og pleier sine unge til de avvennes etter omtrent 2 måneder. Moskusfe har en levealder på rundt 12 til 20 år i vill tilstand.
Introduksjon i Norge
Moskusfe ble introdusert til Norge på 1900-tallet, og de første innføringsforsøkene ble gjort på Dovrefjell i 1932. Hensikten var å gjenopprette en bestand i et område hvor de tidligere hadde eksistert under siste istid. I dag er bestanden i Norge stabil med rundt 200 individer, og noen få individer har etablert en populasjon rett over grensen til Sverige. Moskusfeene i Dovrefjell har blitt et symbol på området og tiltrekker seg turister og naturentusiaster fra hele verden. Forvaltningsarbeid inkluderer habitatbevaring og overvåking for å sikre at bestanden forblir stabil, sunn og bærekraftig. Gjeninnføringer av moskusfe har også blitt gjort flere steder i Nord-Sibir i Russland.
Status
Moskusfe er for øyeblikket klassifisert som livskraftig av IUCN. Imidlertid står enkelte bestander, særlig de som er gjeninnført i områder utenfor artens naturlige utbrdelse, overfor trusler som klimaendringer, habitatinngrep og potensielle sykdommer. Bevaringsinnsats fokuserer på å overvåke bestander, beskytte deres naturlige habitater og sikre genetisk mangfold for å unngå innavl.
Bilder
