Rhesusape

Rhesusape (Macaca mulatta) er en av de mest kjente apeartene i verden. Den hører hjemme i Sør-, Sentral- og Sørøst-Asia, med et utbredelsesområde som strekker seg fra Afghanistan gjennom India og Nepal til Nord-Thailand og Sør-Kina. Voksne hanner veier vanligvis mellom 6 til 11 kg, mens hunnene er mindre og veier rundt 4 til 7 kg. De måler omtrent 47 til 53 cm i kroppslengde, ekskludert halen som er omtrent 20 til 22 cm lang. Rhesusaper har en brun eller grålig pels med et rosa hårløst ansikt. Et særtrekk som skiller den fra mange andre arter av makak er deres relativt korte hale.

Rhesusaper er svært tilpasningsdyktige når det gjelder habitat og finnes i en rekke miljøer fra tette skoger og åpne gressletter til urbane miljøer. De er altetende og har et variert kosthold som inkluderer frukt, frø, røtter, knopper, bark, korn og virvelløse dyr. De er kjent for sin evne til å utnytte ressurser fra mennesker, og blir ofte sett mens de søker etter mat i byer eller plyndrer avlinger i landbruksområder.

Rhesusaper er både trelevende og terrestriske, og leter etter mat både på bakken og i trærne. De er kjent for å vaske maten sin, en atferd som hovedsakelig observeres hos de som lever nær vannkilder. Dette viser et nivå av fleksibilitet og intelligens.

Rhesusaper er svært sosiale dyr som lever i grupper med flere hanner og hunner, og kan telle fra 20 til over 200 individer. Sosiale hierarkier er en betydelig del av deres sosiale atferd, med klare dominanshierarkier blant både hanner og hunner. De kommuniserer ved hjelp av en rekke lyder, ansiktsuttrykk og kroppsholdninger. Stell spiller også en viktig rolle i dannelsen av sosiale bånd og opprettholdelse av sosiale strukturer innad i gruppen. Rehsusaper er videre kjent for sin nysgjerrighet og intelligens, og engasjerer seg ofte i lek og utforskning.

Rhesusaper formerer seg sesongmessig, og paring foregår vanligvis i en periode fra oktober til desember. Hunnene føder etter en drektighetsperiode på omtrent 165 dager. Hun får vanligvis ett enkelt avkom, og tvillinger er sjeldne. Moren har hovedansvaret for ungen, som ammer og beskytter den de første månedene av livet. Ungene fødes med en mørk pels, som lysner etter hvert som de blir eldre. Avvenning fra melk skjer etter rundt ett års alder, men unge aper forblir nær sine mødre i flere år. Levetiden til rhesusaper i naturen er omtrent 25 år, selv om de kan leve lengre i fangenskap.

Rhesusape har et langvarig og komplekst forhold til mennesker. De anses som hellige i noen kulturer og finnes ofte i templer og byer, hvor de mates av tilbedere. Imidlertid kan de også betraktes som skadedyr, spesielt i landbruksområder hvor de plyndrer avlinger.

I vitenskapelig forskning er rhesusaper svært betydningsfulle. De har blitt brukt omfattende i biomedisinsk forskning, inkludert studier på menneskelige sykdommer, genetikk og atferd. Arten var avgjørende i utviklingen av poliovaksinen og fortsetter å være en verdifull modellart i medisinsk og psykologisk forskning. Rhesussystemet i blod, som har vært viktig i forståelsen av menneskelige blodtyper, er oppkalt etter rhesusapen, da dette systemet ble oppdaget i denne apen. Rhesusapen var også den første primaten som ble sendt til verdensrommet, noe som banet vei for videre romutforskning for mennesker.

IUCNs rødliste klassifiserer rhesusape som livskraftig på grunn av dens vide utbredelse og store populasjon. Imidlertid står arten overfor trusler som tap av habitat og fragmentering, spesielt på grunn av urbanisering og utvidelse av moderne landbrukspraksiser. Til tross for dette, har deres tilpasningsevne til ulike miljøer gjort at deres populasjoner har forblitt stabile i mange regioner.