Diademmarekatt

Diademmarekatt (Cercopithecus mitis), også kjent som blant annet samangoape, kandtmarekatt og sølvmarekatt, avhengig av underart og område, er en utbredt marekatt i Afrika sør for Sahara. Noen underarter er ofte ansett som egne arter, som for eksempel kandtmarekatten, men jeg har valgt å ta utgangspunkt i den offisielle artsinformasjonen på IUCN (International Union for Conservation of Nature) sin nettside, der de alle er oppført som underarter av diademmarekatten.

Fargen varierer noe mellom geografiske områder og underarter, men diademmarekatter har normalt en oliven til grå pels med mørkere armer og ben. Den eksponerte huden på føttene og ansiktet er mørk. Navnet diademmarekatt kommer av de lyse eller gulaktige pelshårene over øynene, som kan ligne et diadem. Arten kalles «blue monkey» på engelsk, eller «blåape», men den er egentlig ikke spesielt blå. Det helhetlige utseendet kan ofte komme frem som blålig, spesielt på de mørkere områdene som ansiktet, armene og bena. Diademmarekatten når en lengde på 50-65 cm uten halen, som kan nå nesten samme lengde som kroppen. Hanner er større enn hunner og kan veie oppimot 9 kg, mens hunner veier rundt 4-5 kg.

Diademmarekatter foretrekker varianter av eviggrønne skoger og fjellskoger med tilstrekkelig skygge og vannforsyning. De tilbringer mesteparten av tiden i trær mens de spiser i tretoppene, og går sjeldent ned til bakken. Kostholdet består hovedsakelig av frukt, blomster og blader, men de vil også spise insekter og andre virvelløse dyr.

Diademmarekatter er normalt sky, men har i visse områder innrettet seg til et liv i nærheten av mennesker. I områder som Sodwana Bay og Cape Vidal på østkysten av Sør-Afrika kommer de tett på mennesker og nøler ikke med å stjele ubevoktet mat fra turister. I disse områdene observeres de også ofte på bakken. En studie gjort i Sør-Afrika viste at diademmarekatter kun gikk ned til skogbunnen for å spise når forskerne som studerte dem var i nærheten. Apene forsto at tilstedeværelsen av forskere ikke utgjorde noen trussel mot dem, og at andre rovdyr, som leopard og ørn, ville holde seg borte så lenge forskerne var til stede.

Diademmarekatter lever i sosiale grupper på 10-40 individer. En gruppe består vanligvis av én dominant hann og hans harem av hunner og ungdyr. Dominante hanner holder seg hos en gruppe i opptil tre og et halvt år. Unge hanner holder seg med familiegruppen frem til de er seks år gamle. Når de forlater familiegruppen, vil de unge hannene ofte bli med i små ungkarsgrupper på 2-3 individer før de forsøker å ta over en egen gruppe med hunner.

Hunner i en gruppe lever i et hierarki basert på dominans, men de er sjeldent aggressive mot hverandre. Konkurranse blir vanligvis unngått, da hunner har en tendens til å lete etter mat alene og ikke sammen med andre hunner. Det interne rangeringssystemet er sjeldent synlig før det blir mer konkurranse innad i gruppen, som for eksempel i perioder hvor mat ikke er like tilgjengelig.

Diademmarekattenes paringstid er sesongbasert, og hunner føder normalt i begynnelsen av den varme regntiden. En dominant hann vil pare seg med alle de voksne hunnene i gruppen sin, men det er hunnene som først initierer paringen. Kun én unge blir født etter en drektighetstid på fem måneder. Som med vervetaper, har diademmarekatter et forsørgersystem der unge hunner tar vare på spedbarna til andre hunner. Det er vanlig at et spedbarn har flere forsørgere, og det antas at dette blir gjort for å gjøre barnet mer kjent med det sosiale samværet i gruppen. Begge kjønn blir kjønnsmodne etter rundt tre år, og hunner får ofte sitt første spedbarn i en alder av syv år. Diademmarekatter kan leve til å bli tretti år gamle.

Diademmarekatt er en utbredt apeart som hører hjemme i flere områder i Sentral-Afrika, Øst-Afrika og Sørøst-Afrika. Flere populasjoner og underarter er atskilt fra hverandre og noen av disse er truet, men arten i sin helhet har status som levedyktig på IUCNs rødliste.

Det er seksten anerkjente underarter av diademmarekatt. I Sør-Afrika finner vi to av disse, nemlig Cercopithecus mitis erythrarchus og Cercopithecus mitis labiatus, og begge blir ofte referert til som samangoape. C. m. erythrarchus er underarten som jeg har sett og fotografert. Den hører hjemme langs nordøstkysten av Sør-Afrika, fra det store våtmarksområdet iSimangaliso, opp til grensen til Mosambik og videre gjennom Mosambik til Malawi. Denne underarten er ikke truet.

Syv underarter er truet av utryddelse:

Lomamimarekatt (C. m. heymansi) finnes kun sentralt i den demokratiske republikken Kongo, i områdene rundt eleven Lomami. Den er hovedsakelig truet av jakt for bushmeat (ville dyr som jaktes for mat), som er vanlig i området. Den har status som nær truet.

Boutourlinimarekatt (C. m. boutourlinii) er endemisk til vestlige deler av Etiopia. Dette er en underart man vet lite om, men man tror at den har gått ned i antall individer på grunn av tap av leveområder, fragmentering av habitater og ulovlig jakt. Den har status som sårbar.

Plutomarekatt (C. m. mitis) holder til langs vestkysten av Angola. Den er hovedsakelig truet av ødeleggelser av leveområder, fragmentering av habitater og ulovlig jakt til bushmeat. Den har status som sårbar.

Samangoape (C. m. labiatus) er endemisk til Sør-Afrika, hvor den har utbredelse langs sørøstkysten av landet opp til byen Richard’s Bay, og så videre innover i landet, gjennom Eswatini og opp til Limpopoprovinsen lengst nord i landet. Denne underarten finnes kun i gjenværende lommer av foretrukne skoger, da store områder av slike skoger har gått tapt til landbruk. Man antar at 35.000 individer holder stand i Sør-Afrika. Den har status som sårbar.

Kandtmarekatt (C. m. kandti) finner man i to relativt små populasjoner. En holder til i vestlige Rwanda og den andre rundt den nordlige grensen mellom Rwanda og den demokratiske republikken Kongo. Denne underarten blir ofte observert av turister på gorillasafarier i regionen. Den er tallrik i områdene, men de små populasjonene gjør den sårbar for forandringer og sykdommer som turister kan bringer med seg. Den har status som sterkt truet.

Manyaramarekatt (C. m. manyaraensis) er endemisk til et lite område nord i Tanzania, i og rundt Lake Manyara nasjonalpark og regnskogene øst for Ngorongoro-krateret, sørøst for Serengeti. Jeg har selv observert denne underarten i dette området, men aldri fotografert den. Den er truet av avskoging, som er en konsekvens av stor populasjonsvekst av mennesker i regionen. Den har status som sterkt truet.

Somalimarekatt (C. m. zammaranoi) er endemisk til sørlige Somalia, hvor den kun holder til i veldig små og oppstykkete populasjoner. Ingen nyere data eksisterer på denne underarten og man antar at veldig får individer er igjen, kanskje ikke mer enn 100-200 individer. Den har status som kritisk truet.