Afrikansk Villhund

Afrikansk villhund (Lycaon pictus), også kjent som hyenehund, er det nest største ville hundedyret i verden etter gråulven (Canis lupus) og det største hundedyret i Afrika. Den når en skulderhøyde på 75 cm og en vekt på 18-36 kg. Den har en unik og fargerik pels og ingen individer er like. Mønsteret varierer med flekker av gult, sort og hvitt ujevnt distribuert over hele kroppen. Den har store runde ører (som mange mener gjør arten hyeneaktig) og en hvit buskete hale som trolig brukes til kommunikasjonsformål under jakt og sosialisering.

Afrikanske villhunder lever i store flokker med et separat hierarkisk oppsett for begge kjønn. En flokk vil alltid ha en alfahunn, som normalt vil være den eldste hunnen, og en alfahann, som enten vil være den eldste hannen eller et dominant yngre individ. Bare alfaparet har rettighetene til å pare seg og få avkom. De fleste hundene i en flokk vil være nært beslektet med hverandre og fysiske skader på ens egne vil være sterkt uønsket. Dominans i en flokk avgjøres derfor normalt uten noen fysiske konfrontasjoner. Båndene mellom individene i en flokk med villhunder er mye sterkere enn i flokker med løver og hyener. Ubeslektede individer slutter seg noen ganger til flokker, men oftest bare midlertidig over kortere perioder. Fremmede individer vil nå og da forsøke fiendtlige overtagelser av andre flokker, men dette er ikke vanlig.

Flokker av afrikansk villhund trenger store områder og er nesten alltid i bevegelse. De går ofte flere kilometer om dagen, utenom perioden de får valper og de stort sett holder seg til ett hi. En flokk kan ha et leveområde som strekker over så mye som 5.000 km², selv om 200 km² er mer vanlig for flokker i mindre naturreservater med god matforsyning.

Når de er 14-30 måneder gamle vil tispene forlate sin opprinnelige familiegruppe for å finne en ny flokk. Dette er unikt for sosiale rovdyr, da det normalt er hanndyr som forlater gruppen hos andre arter. Utbrytertispene vil utfordre tispene i en annen flokk for dominans og rettighetene til å pare seg med alfahannen. Hanner blir som oftest igjen i familiegruppen hele livet og kjønnsfordelingen innad i flokker er ofte to hanner per hunn. I noen tilfeller, som i videoen nedenfor, vil både hanner og hunner forlate hver sin flokk. De vil så finne hverandre og deretter starte en ny flokk et annet sted. Hanner forlater flokken, ofte sammen med søstre, når flokken deres er for stor og det må gjøres plass til nytt avkom.

I videoen under har en tispe og en hannhund fra to forskjellige flokker i Hluhluwe-iMfolozi-reservatet i Sør-Afrika slått seg sammen og beveget seg gjennom store deler av Zululand, samt flere reservater, før de til slutt ble funnet i Somkhanda Game Reserve hvor denne videoen ble tatt. Legg merke til hvordan de to leker med hverandre. Dette er en måte for villhunder å styrke sine relasjoner og knytte bånd.

Den afrikanske villhunden er blant de mest suksessfulle jegerne i verden, og er sannsynligvis den mest vellykkede jegeren i Afrika med en målt suksessrate på 80 %. De kommuniserer under jakten ved hjelp av fugleliknende pipelyder og halebevegelser. Disse karakteristiske pipelydene bruker de også under lek og når de er opprømte. Afrikanske villhunder jakter som oftest på store og mellomstore byttedyr, som impala, gnu, springbukk og kudu. De dreper byttet ved å åpne magen eller ved å immobilisere dyret og vil ofte starte å spise før byttedyret er helt dødt. En flokk vil normalt la de yngste dyrene spise først. Afrikanske villhunder er ikke kjent for å angripe mennesker. De er sjeldent farlige når de møtes til fots da de som regel vil velge å flykte.

Her er en video av en flokk med afrikanske villhunder som spiser en impala. Legg merke til lydene de lager utover i videoen og hvor raskt byttet fortæres.

Det er ingen paringssesong og et alfapar kan få avkom når som helst på året. Drektighetstiden er på 60-80 dager og normal tid mellom fødsler vil være på rundt 12-14 måneder. Det kan være så lite som seks måneder mellom kull dersom hele det forrige kullet dør. En tispe kan få mellom 2-19 valper, men et antall på rundt 10 er normalt. Valpingen foregår oftest i forlatte huler laget av jordsvin eller hulepinnsvin, men andre steder skjermet for omgivelsene kan også benyttes. Valper bor i hiet i 3 måneder før de blir fult integrert med resten av flokken. Hvis moren dør vil beslektede hunder prøve å oppdra valpene. Når de er 12-14 måneder kan valpene jakte med flokken. De blir kjønnsmodne etter 12-18 måneder.

Afrikanske villhunder var en gang vanlige over hele Afrika, og med en populasjon på 500.000 strakk de seg så langt nord som Egypt. I dag er det færre enn 1.500 voksne individer igjen, og arten er oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste. Afrikansk villhund blir ofte regnet som det mest sjeldne av Afrikas store rovdyr. Dette er dessverre sant, da de store leveområdene og få individer ofte gjør de gjenlevende individene svært vanskelige å finne. Får man et glimt av dem er man meget heldig. Jeg synes personlig at dette er en oversett art internasjonalt, da den afrikanske villhunden er ett av de mest unike og karismatiske dyrene man kan oppleve i Afrika og den trenger vår hjelp for å overleve.

De største truslene mot afrikansk villhund er i dag tap av leveområder og krypskyting. Flere reservater har forsøkt å innføre flokker av villhunder uten suksess på grunn av deres krav til store leveområder. Mangel på plass har ofte ført til at villhundene beveger seg ut av det vernede området og inn på omkringliggende landbruksområder. Her blir de ofte skutt og drept, da de oppleves som en trussel mot buskap. På grunn av dette er det bare noen reservater som er i stand til å suksessfullt holde en bestand av villhunder.

En annen trussel mot afrikanske villhunder er konkurrerende rovdyr. Løver vil forsøke å drepe villhunder så fort de får øyet på dem og vil forsøke å drepe en hel flokk om de kan. Dette gjøres instinktivt for å minske konkurransen over byttedyr og de vil som oftest ikke spise dem. Afrikanske villhunder er kjent for sin frykt for løver og vil prøve å unngå dem for enhver pris. Flekkhyener vil også ta livet av villhunder om de får sjansen, men en stor villhundflokk kan og vil jage bort enslige hyener. Dette har forårsaket store problemer med å reetablere bestander i områder hvor løver og hyener er til stede. Hvis en flokk med villhunder klarer å overleve de første par årene vil de etter hvert tilpasse seg de større rovdyrene og bli flinkere til å unngå dem.

Som med andre ville arter av hundedyr er afrikansk villhund utsatt for sykdommer som valpesyke, rabies og parvovirus. Da det ofte er få individer i lokale populasjoner, kan ett utbrudd raskt føre til en lokal utryddelse.

På tross av vanskelighetene har flere afrikanske viltreservater med hell gjeninnført flokker. Disse flokkene blir ofte intensivt overvåket. De afrikanske villhundene introdusert til Mkuze Game Reserve i provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika, for eksempel, er trolig de mest overvåkede villhundene i Afrika og deres lokasjon rapporteres hver morgen og kveld. I Mkuze og flere andre reservater i KwaZulu-Natal blir dette gjort av organisasjonen Wildlife ACT. Ved å ta del i deres frivillige program i Sør-Afrika får man en unik sjanse til å komme nær afrikanske villhunder i naturen samtidig som man aktivt tar del i artens bevaring. Dette er en organisasjon jeg personlig har jobbet tett med, og de kan anbefales på det sterkeste. De jobber også med andre dyr, som blant annet gepard, løve og spissneshorn.