Beskrivelse
Hoggorm, eller huggorm (Vipera berus), er den eneste giftige slangen i Nord-Europa, og en av tre slangearter i Norge. Den finnes over store deler av Eurasia, fra Vest-Europa til Øst-Asia. Hoggormen kjennes lett igjen på sitt særegne sikksakk-mønster langs ryggen. Kroppsfargen varierer fra grått til rødbrunt (noen individer kan også være helt svarte). Voksne individer når typisk en lengde på 60-90 cm, noe som gjør dem relativt små sammenlignet med andre slanger. Hoggormen kan skilles fra de to andre norske slangeartene, buorm (Natrix natrix) og slettsnok (Coronella austriaca), ved dens V-formede hode og det mørke sikksakk-mønsteret langs ryggen.
Habitat og nisje
Hoggormen kan finnes i en rekke habitater, inkludert lyngheier, myrlandskap, skoger, og noen ganger i mer urbane områder. Den foretrekker områder med en blanding av god vegetasjonsdekke og åpne områder hvor den kan sole seg. Kostholdet består hovedsakelig av små pattedyr, som lemen og mus, men den vil også spise små øgler, fugler og amfibier. Hoggormen bruker bakholdsangrep når den jakter, og ligger og venter frem til et intetanende bytte kommer innenfor rekkevidde.
Atferd og gift
Hoggormer er enslige dyr, og viser sosial atferd primært i løpet av paringssesongen. De går i dvale i vintermånedene og er mest aktive fra april til september. Hoggormens gift inneholder nevrotoksiner og hemotoksiner, som kan forårsake hevelse, smerte og, i sjeldne tilfeller, mer alvorlige reaksjoner hos mennesker. Imidlertid er dødsfall ekstremt sjeldne. Hoggormer er generelt sky og foretrekker å flykte fremfor å angripe.
Reproduksjon
Paringen skjer om våren etter at de kommer ut fra dvale. Hannene engasjerer seg i en danseliknende kamp for å få tilgang til hunnene. Hunnene føder levende unger, typisk mellom august og september, med kull som varierer fra 3 til 20. Unge hoggormer er helt uavhengige fra fødselen av. Hoggormer når gjerne seksuell modenhet i sitt tredje år og kan leve opp til 15 år i naturen.
Status
Hoggormen er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, men det antas at bestanden er i tilbakegang i noen områder. Dette skyldes i hovedsak tap av habitat, fragmentering av landskap og forfølgelse av mennesker. Bevaringsarbeid fokuserer på bevaring av habitat og offentlig utdanning for å redusere negative holdninger og interaksjoner ovenfor hoggorm. I noen land, som Storbritannia og Norge, er det ulovlig å drepe, skade eller selge hoggormer.
Bilder
