Hopp til innhold

Et panel med 142 SNP-markører skilte individer og nære slektninger hos hjort fra hele Polen

Red deer stag in Freyr Forest near Han-sur-Lesse, Belgium
Forskning · Genetikk & genomikk

Genetiske data fra 385 ville hjorter (Cervus elaphus) samlet inn over hele Polen er brukt til å utvikle et panel med 142 DNA-markører for å skille individer og analysere slektskap. Alle dyrene var 6–9 år gamle bukker som ble prøvetatt etter ordinært godkjent jakt mellom 2022 og 2025.

Forskerne startet med en genotypingsbrikke for storfe som inneholdt 54 174 enkeltnukleotidpolymorfier, eller SNP-er – posisjoner i DNA-et der individer kan ha ulike enkeltbaser. Etter kvalitetsfiltrering sto 12 146 markører igjen som egnet for videre analyse. Blant disse valgte forskerne 142 ukoblede SNP-er til et eget slektskapspanel. Hver markør hadde en minor allele frequency (MAF), altså frekvensen av den mindre vanlige allelen, på minst 0,20. Det betyr at den minst vanlige DNA-varianten forekom i minst 20 % av de undersøkte kromosomene; gjennomsnittet i det ferdige panelet var 0,324. Relativt vanlige alternative varianter gjør markørene mer informative når individer skal skilles og slektskap rekonstrueres.

Profilene med 142 markører skilte individer svært tydelig

Den teoretiske sannsynligheten for at to ubeslektede dyr skulle få samme 142-SNP-profil var bare 6,84 × 10−53. I en test med 14 bukkepar ble fire par som besto av dobbeltprøver fra de samme dyrene korrekt gjenkjent, mens de øvrige ti parene fikk slektskapsverdier på 0,5 eller nær dette, noe forfatterne tolket som far–sønn-forhold eller halvbrødre med samme far. En bredere parvis analyse av genetisk identitet ved nedarving identifiserte 364 par som ble tolket som bror–bror eller far–sønn blant de prøvetatte bukkene.

Panelet kan brukes i overvåking og rettsgenetikk

Forfatterne konkluderer med at panelet med 142 markører er godt nok egnet til å overvåke genetisk variasjon og slektskap i polske hjortebestander, og at det også kan supplere eksisterende rettsgenetiske metoder, for eksempel når biologisk materiale fra mulig ulovlig jakt skal sammenlignes. De påpeker samtidig at panelet bør valideres i en blindtest mot en annen genetisk metode, som etablerte STR-markører — korte tandemrepetisjoner, DNA-områder der en kort sekvens gjentas et varierende antall ganger.

Kilder og bildekreditering

  1. Kamiński, S., Oleński, K., & Zalewski, D. (2026). SNP panel for the evaluation of genetic diversity and relatedness in red deer (Cervus elaphus). Polish Journal of Veterinary Sciences, 29(1), 71–80. https://doi.org/10.24425/pjvs.2026.158503Primary research article dated 17 March 2026. Blood from 385 wild red deer stags sampled after officially approved hunts across Poland was genotyped with a bovine SNP array; 12,146 markers passed filtering and 142 unlinked SNPs were selected for individual identification and relatedness analysis.

Bilde: Luc Viatour — vill hjort (Cervus elaphus), bukk i Freyr-skogen ved Han-sur-Lesse i Belgia, fotografert 17. september 2011; Wikimedia Commons; beskåret til 16:9; representativt artsbilde, ikke et dyr fra den polske genetikkstudien · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.