22 av 24 mål på årssyklusen var gjentakbare hos GPS-sporede storspover

En langvarig GPS-studie fant at enkeltindivider av storspove (Numenius arquata) gjentok store deler av årsrutinen sin fra år til år. Hele datasettet omfattet 94 voksne fugler som ble fulgt mellom 2014 og 2021, og enkelte individer hadde data fra opptil sju år på rad. Forskerne analyserte 24 romlige og tidsmessige mål fra hekking, overvintring og trekk. Tjueto viste statistisk støttet gjentakbarhet.
Gjentakbarhet spør om det samme individet beholder sin egen karakteristiske tidsplan eller rombruk mellom år, sammenlignet med forskjellene mellom fugler. En verdi nær 1 betyr derfor et sterkt og stabilt individuelt mønster, ikke at fuglen følger nøyaktig samme rute eller dato hvert år. Antallet fugler varierte mellom analysene fordi hvert mål krevde minst to gjentakelser av den aktuelle delen av årssyklusen: 94 fugler bidro med gjentatte vinterperioder, 93 med hekkesesonger, 40 med minst to komplette vårtrekk og 67 med minst to komplette høsttrekk.
Hekke- og vinterområdene viste sterkest stedstrohet
Den sterkeste gjentakbarheten ble funnet i plasseringen av hekke- og vinterområdene, med verdier nær 1. Luftlinjeavstanden mellom et individs hekke- og vinterområde var også svært gjentakbar, mens den faktisk fløyede avstanden varierte mer. Trekkrutene var ikke identiske mellom år, men påfølgende ruter fra samme fugl lignet betydelig mer på hverandre enn rutene til forskjellige fugler i den samme geografiske gruppen.

Vårtrekket var mer gjentakbart enn høsttrekket
Vårtrekket var gjennomgående mer stabilt enn høsttrekket. Trekkvarigheten hadde en gjentakbarhet på rundt 0,6 om våren og 0,4 om høsten. De to målene uten statistisk støttet gjentakbarhet var datoen fuglene forlot hekkeområdet om høsten og antallet rasteplasser på høsttrekket.
Forfatterne foreslår at varierende hekkesuksess kan bidra til å forklare den mer fleksible høstavreisen: fugler som mislykkes med hekkingen kan forlate hekkeområdet tidligere enn fugler som fullfører et hekkeforsøk. Tolkningen er biologisk plausibel og støttes av tidligere arbeid på storspove, men selve gjentakbarhetsanalysen testet ikke årsaken eksperimentelt.
Helhetsmønsteret peker mot sterke årsrytmer og forholdsvis begrenset kortsiktig fleksibilitet. Forfatterne understreker likevel at høy gjentakbarhet ikke beviser at storspovene ikke kan tilpasse seg. Studien kan ikke avgjøre hvordan individer eller framtidige generasjoner vil reagere på sterkere eller mer langvarige miljøendringer.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



