Hopp til innhold

Villhunder vandret tusenvis av kilometer på jakt etter en partner

African wild dog standing in Upper Lupande GMA, South Luangwa, Zambia

Tre afrikanske villhunder (Lycaon pictus) forlot fødeflokken i Zambia og tilbakela 4 126 kilometer før de slo seg ned i et nytt område. Andre grupper krysset elver, hovedveier og landegrenser. Vandringene viser at villhunder fortsatt kan nå fram til fjerntliggende bestander, men også hvor vanskelig det er å overleve reisen og finne en partner.

Forskerne beskriver fire gruppers vandringer på til sammen 9 863 kilometer. Til tross for de lange reisene hadde de foreløpig gitt liten utveksling av dyr og gener mellom bestandene.

Ut av flokken for å få egne unger

Villhunder har kooperativ reproduksjon: Vanligvis får én dominant hann og én dominant tispe unger, mens andre flokkmedlemmer hjelper til med oppfostringen. De kan bli værende og hjelpe slektningene, eller dra av gårde for å finne en partner. Det er særlig vanlig at to–tre år gamle dyr vandrer ut sammen med jevnaldrende av samme kjønn.

I 2021 forlot tre kullsøstre South Luangwa nasjonalpark. De vandret over 2 300 kilometer, inn i Mosambik og tilbake til Zambia. I områder med mye menneskelig aktivitet beveget de seg raskt og forholdsvis rett fram, og hvilte blant steiner eller i små skogholt der det var mindre fare for å møte mennesker.

Søstrene nådde en stor villhundflokks område i Lower Zambezi nasjonalpark, men ble verken tatt opp i flokken eller fulgt av hanner som kunne bli nye partnere. De dro videre. Den GPS-merkede tispen døde senere i en stålsnare satt ut for kjøttjakt. Forskerne vet ikke hva som skjedde med de to søstrene.

Fant hverandre etter lange omveier

I 2025 forlot fire tisper og tre hanner Mayukuyuku-flokken i Kafue nasjonalpark i separate grupper. Da de møttes igjen, hadde tispene vandret rundt 1 400 kilometer og hannene rundt 1 200. De skilte lag etter ett døgn.

Tispene kom til et lite skogområde nær Kabwe med mange snarer. Den merkede tispen gikk gjentatte ganger tilbake til samme sted. Forskerne tolket dette som tegn på at en av de andre var fanget: Villhunder er lite villige til å forlate skadde flokkmedlemmer. Senere døde også den merkede tispen, sannsynligvis i en snare.

Hannene fortsatte videre. Sporene deres passerte innenfor 1,6 kilometer fra sporene til fire tisper fra South Luangwa i løpet av seks dager, men gruppene ble ikke værende sammen. Innen 1. april 2026 hadde hannene tilbakelagt 4 126 kilometer og etablert et nytt leveområde i Luano.

Veien mellom bestandene må være trygg

Å nå fram til andre villhunder er bare en del av utfordringen. Ukjente dyr slåss ofte når de møtes, noen ganger med dødelig utfall. For at vandringene skal gi genflyt mellom bestandene, må dyrene også finne partnere og få unger.

Forskerne har registrert vandringer mellom sju nasjonalparker i Zambia. Det gir håp om å bevare en metapopulasjon, et nettverk av lokale bestander knyttet sammen gjennom utvandring og innvandring. De fremhever derfor vern av korridorene mellom parkene og faren fra stålsnarer: Villhundene kan klare lange reiser gjennom krevende landskap, men de må også overleve dem.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Afrikansk villhund Lycaon pictus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.