Hopp til innhold

ASFV genotype II ble funnet hos et villsvin i Malaysia; IGR-II-varianten også i flåtten fra samme dyr

Wild boar foraging in Taman Negara National Park, Malaysia

Afrikansk svinepest er en svært smittsom sykdom hos tamgris og villsvin som skyldes afrikansk svinepestvirus (ASFV), et stort dobbelttrådet DNA-virus i familien Asfarviridae. Viruset kan gi akutt hemoragisk sykdom med høy dødelighet hos tamgris og villsvin. Det ble først rapportert i Malaysia i Sabah i 2021 og er siden påvist i flere delstater, noe som har skapt bekymring for om smitten er i ferd med å etablere seg i landet.

I den nye studien ble ASFV påvist hos ett av 38 villsvin (Sus scrofa) undersøkt på Malayahalvøya, sammen med en hard flått samlet fra det samme dyret. Genetiske analyser plasserte viruset i genotype II, mens både blodprøven fra villsvinet og flåttprøven hadde IGR-II-varianten.

Den retrospektive overvåkingsstudien brukte villsvin samlet inn mellom januar 2022 og august 2024 ved 18 lokaliteter i Johor, Melaka, Perlis, Selangor og Terengganu. Forskerne testet blod, miltvev og ektoparasitter for ASFV. Det positive dyret var en voksen hann som ble prøvetatt ved Masjid Tanah i Melaka i mai 2022. En Dermacentor steini-flått fra det samme villsvinet testet også positivt.

Viruset tilhørte genotype II

Sekvensering av deler av B646L-genet fra villsvinblodet viste genotype II og full sekvenslikhet med ASFV-stammer som tidligere er rapportert fra Malaysia og nærliggende deler av Asia. Forskerne klarte ikke å amplifisere B646L fra flåtten, slik at genotype II bare ble direkte bekreftet i villsvinblodet. Den intergeniske regionen mellom I73R og I329L lot seg derimot amplifisere fra begge prøvene og hadde tre tandemrepetisjoner i både blod- og flåttprøven, noe som klassifiserte begge som IGR-II-varianter. De to betegnelsene bygger på ulike genetiske markører: genotype II ble bestemt fra B646L, mens IGR-II beskriver repetisjonsmønsteret i den intergeniske regionen mellom I73R og I329L.

Funnet peker mot sirkulasjon hos villsvin

Forfatterne tolker funnet som tegn på at ASFV sirkulerer i villsvinbestanden på Malayahalvøya og at mer vedvarende smitte kan være i ferd med å etablere seg. Samtidig understreker de at bare ett av 38 dyr testet positivt, slik at resultatet også er forenlig med lavnivåsirkulasjon og sporadisk smitte fra tamgris snarere enn en klart etablert endemisk smittesyklus i viltbestanden. Det lille og geografisk ujevne utvalget, sammen med den høye dødeligheten ASFV kan gi hos villsvin, kan dessuten gjøre infiserte dyr vanskeligere å fange opp.

Den positive D. steini-flåtten dokumenterer ikke at denne hardflåtten er en kompetent vektor for ASFV. Virus-DNA i en flått som er samlet fra et infisert villsvin kan stamme fra blodmåltidet, og det genotypebestemmende B646L-fragmentet lot seg ikke hente ut fra flåtten. Forfatterne etterlyser derfor eksperimentelle studier av opptak, persistens og overføring før en eventuell vektorrolle kan fastslås, sammen med styrket viltovervåking og biosikkerhet i grenseflaten mellom vilt og tamgris.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.