Hopp til innhold

Mindre innavl kan øke bestandsveksten hos invasive dåhjorter, ifølge simuleringer

European fallow deer standing among winter bracken in Richmond Park, London
Forskning · Genetikk & genomikk

En populasjonsgenomisk studie av 346 invasive dåhjorter (Dama dama) i Sørøst-Australia fant generelt lavt genetisk mangfold og mye innavl, mens noen få bestander var mer genetisk varierte og mindre innavlet. Forskerne undersøkte om genflyt fra disse bestandene kan redusere innavlen andre steder, og om dette igjen kan øke bestandsveksten på en måte som gjør genetisk redning uønsket.

Studien brukte enkeltnukleotidpolymorfier (SNP-er) — variasjon i enkeltbaser på bestemte steder i genomet — til å undersøke genetisk mangfold, innavl, bestandsstruktur og genetisk kontakt. Forfatterne antar at noen av de uvanlig genetisk varierte bestandene kan stamme fra dåhjortlinjer som ble importert til oppdrett og selektiv avl, før enkelte dyr eller etterkommere rømte eller ble satt ut i naturen. Studien fastslår ikke denne historien direkte; dette er forskernes foreslåtte forklaring på det genetiske mønsteret.

Genetisk redning kan være uønsket hos en invasiv art

Genetisk redning brukes vanligvis om genflyt som reduserer innavl og forbedrer tilstanden i en isolert bestand. Hos en invasiv art kan den samme prosessen virke mot kontrolltiltak. Forfatterne bruker derfor uttrykket «uønsket genetisk redning» om risikoen for at gener fra mer genetisk varierte dåhjorter reduserer innavlen i andre bestander.

Forskerne simulerte bestandsvekst under ulike nivåer av innavl. Simuleringene tydet på at mindre innavl kan øke den forventede bestandsveksten betydelig. Dette var et modellert resultat, ikke en observert økning i de undersøkte bestandene.

Genomdataene viste også genetisk kontakt mellom enkelte bestander, noe som kan gi nylig innførte genetiske varianter en vei videre til mer innavlede bestander. Bekymringen gjelder derfor ikke bare at genetisk varierte bestander finnes, men at vandring mellom bestander kan spre denne variasjonen.

Anbefalingene retter seg mot vandring og sikring

Forfatterne anbefaler å ta vandringsmønstre med i planleggingen av kontrolltiltak, begrense bestander med uvanlig stort genetisk mangfold og styrke sikring og biosikkerhet rundt oppdrettede og importerte hjorter. Hovedpoenget er at kontroll av invasive dåhjorter ikke bare påvirkes av hvor mange dyr som finnes, men også av hvordan bestandene er genetisk forbundet.

Kilder og bildekreditering

  1. White, L. C., Hill, E., McCarthy, E. D., Bengsen, A. J., Comte, S., Czarka, S., Forsyth, D. M., Grueber, C. E., Haddad, J., Hampton, J. O., Hanslow, M., Jennings, S., Lai, B., Murphy, N., Newsome, T. M., Peters, B., Rabanus-Wallace, M. T., Woodford, L. P., & Pacioni, C. (2026). The potential for unwanted genetic rescue in invasive fallow deer populations. Biological Invasions, 28, 26. https://doi.org/10.1007/s10530-025-03743-wPrimary peer-reviewed article, published online 8 January 2026. Publisher preview and abstract were available for verification; the full text was not openly accessible in this review. The final dataset contained 346 invasive fallow deer from south-eastern Australia.

Bilde: Julian Herzog — dåhjort blant vinterlig einstape i Richmond Park i London, 18. desember 2023; representativt artsbilde, ikke et av dyrene som ble prøvetatt i studien fra Sørøst-Australia. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Dåhjort Dama dama Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.