Tigerens lokale områdebruk økte mens flere byttedyr ble mer dagaktive under nedstengningen i Bardia

Covid-19-nedstengningen i Nepal skapte et uvanlig naturlig eksperiment i Bardia nasjonalpark. Turisme og fritidsaktivitet stanset, mens patruljering og nødvendig forskningsarbeid fortsatte. Forskerne sammenlignet de samme 49 kamerastasjonene i identiske 48-dagersperioder fra 24. mars til 10. mai i 2019 og 2020 for å undersøke om den brå reduksjonen i rekreasjon endret både hvor store pattedyr brukte arealet og når de var aktive.
Hvert kamera dekket bare en liten del av dyrenes leveområder, så den romlige analysen beregnet lokal områdebruk rundt kamerastasjonene og ikke om arten var fast til stede i det større landskapet. Studien fulgte tiger (Panthera tigris) og ni andre rovdyr- og klovdyrarter, blant annet villsvin (Sus scrofa), nilgau (Boselaphus tragocamelus), aksishjort (Axis axis), indiamuntjak (Muntiacus vaginalis), svinehjort (Axis porcinus) og sambar (Rusa unicolor).
Lokal områdebruk økte hos tiger, villsvin og nilgau
De tydeligste romlige økningene kom hos tiger, villsvin og nilgau. Beregnet gjennomsnittlig lokal områdebruk økte fra 0,49 til 0,55 hos tiger, fra 0,41 til 0,61 hos villsvin og fra 0,60 til 0,74 hos nilgau. Økningene var fordelt over mange kamerastasjoner og skyldtes ikke bare noen få lokaliteter.
Aksishjort viste nesten ingen romlig endring. Indiamuntjak, svinehjort, sambar, barasingha (Rucervus duvaucelii) og firhornantilope (Tetracerus quadricornis) hadde mer usikre endringer, mens leopard (Panthera pardus) ble registrert for sjelden til at den romlige responsen kunne tolkes pålitelig.
Flere byttedyr flyttet aktiviteten tilbake mot dagslys
Den tidsmessige responsen fulgte ikke det romlige mønsteret. Tigerens døgnrytme endret seg lite samlet sett, og den beregnede sannsynligheten for dagaktivitet gikk faktisk ned, men denne endringen var svært usikker.
Flere klovdyr endret døgnrytmen tydeligere. Aksishjort og indiamuntjak ble mer dagaktive og flyttet gjennomsnittstidspunktet for aktiviteten omtrent 2,7 og 2,6 timer senere. Svinehjort viste den sterkeste omformingen av aktivitetskurven og flyttet aktiviteten omtrent 2,4 timer tidligere. Sambar gikk fra et bredt nattaktivt mønster mot tydelige aktivitetstopper rundt daggry og skumring og ble også mer dagaktiv. Villsvin viste en mindre og mer usikker økning i dagaktivitet.
Forskerne beskriver den overordnede responsen hos byttedyrene som at de «tok dagslyset tilbake» da rekreasjonspresset ble redusert. Dette var en tendens på artsgruppenivå, ikke en lik respons hos alle byttedyr.
Rom og tid reagerte bare delvis sammen
Sammenhengene mellom områdebruk og vegetasjonens grønnhet, høyde over havet og registrert menneskelig aktivitet var i hovedsak like i de to årene. Det som endret seg mest, var det generelle nivået av beregnet områdebruk, som var høyere under nedstengningen. Forskerne tolker dette som økt gjennomtrengelighet i habitatet: mindre rekreasjon gjorde at dyrene kunne bruke mer av det samme landskapet uten at de skiftet til helt andre habitatforhold.
Det samlede mønsteret er derfor mer nyansert enn at dyrelivet ganske enkelt «dro nytte» av nedstengningen. Tigeren økte den lokale områdebruken uten en tilsvarende stor endring i døgnrytmen, mens flere byttedyr endret tidspunktet for aktiviteten mer enn den romlige bruken. Studien viser dermed at dyr kan reagere på mindre menneskelig forstyrrelse i rom og tid uten at de to responsene nødvendigvis følger hverandre.
Sammenligningen omfattet bare én sammenfallende vårperiode i to påfølgende år, og sjeldne arter ga stor usikkerhet. Studien kan derfor ikke vise om atferdsendringene varte etter at turismen kom tilbake.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.









