Hopp til innhold

Hvor nær lar aksishjort og sambar mennesker komme?

Hvor nær kan en person komme før en hjort trekker seg unna? Forskere målte fluktstartavstanden – avstanden der dyret begynner å flykte – ved 25 lokaliteter på Sri Lanka. De gikk rolig mot hjortene til fots og målte avstanden da dyret begynte å bevege seg bort. Når en hjort flykter, avsluttes møtet med mennesker. Slike målinger kan derfor gi besøkende veiledning om hvor nær de bør gå. Gjentatte forstyrrelser kan også påvirke hjortenes atferd, blant annet hvordan de bruker leveområder og fordeler aktiviteten gjennom døgnet.

Forskerne registrerte 148 tilnærminger til fire arter mellom januar 2023 og oktober 2024. Ni observasjoner ble utelatt fordi hjortene allerede var på vakt. De resterende 139 omfattet 36 aksishjorter (også kalt chital, Axis axis), 39 indiamuntjaker (Muntiacus muntjak), 64 sambar (Rusa unicolor) og ni svinehjorter (Axis porcinus). Forskerne brukte en rolig, langsom tilnærming og registrerte også hvor langt unna personen var da hver tilnærming startet. Denne startavstanden er viktig når resultatene sammenlignes, fordi en hjort som først oppdages på lang avstand, kan begynne å flykte ved en større målt avstand.

Gjennomsnittlig fluktstartavstand var lengst hos aksishjort, 23,7 meter. Gjennomsnittet var 15,4 meter hos indiamuntjak, 12,1 meter hos sambar og 10,4 meter hos svinehjort. Gjennomsnittene gir ikke grunnlag for en sikker rangering av alle fire artene: Den eneste statistisk støttede forskjellen mellom to arter var at svinehjort hadde kortere fluktstartavstand enn sambar. Avstandene var heller ikke ganske enkelt lengre hos de større hjortene.

Landskapsmønstrene var ulike hos aksishjort og sambar

For aksishjort var den beregnede fluktstartavstanden lengre i villmarksområder – omtrent 29,5 meter – enn i jordbruksområder (20,2 meter) eller urbane områder (18,4 meter). I studien var «villmark» en arealbrukskategori for sammenhengende områder med etablert vegetasjon som dannet en buffer mot menneskepåvirkede arealer. Det betydde ikke nødvendigvis urørt eller ubebodd villmark; kategorien omfattet ulike naturtyper, blant annet skog og grasmark. For sambar var den støttede forskjellen mellom villmark, med en beregnet avstand på omtrent 13,4 meter, og urbane områder, der avstanden var 7,9 meter. Datagrunnlaget var for lite til en tilsvarende sammenligning av sambar i jordbruksområder.

Forfatterne foreslår at hjort i villmarksområder møter mennesker sjeldnere og derfor kan være mindre tilvendt dem. Også rovdyrforekomst og habitatforhold kan være ulike mellom villmark og mer menneskepåvirkede områder. Dette er mulige forklaringer på mønsteret, ikke forhold studien undersøkte direkte.

Forskerne undersøkte også sambar i Horton Plains nasjonalpark, der turistbygninger og stier samler menneskelig aktivitet i et naturområde. Der hadde fluktstartavstanden en tendens til å øke med avstanden til nærmeste bygning, opp til omtrent 300 meter, før mønsteret begynte å flate ut. Forfatterne foreslår at mat turister gir hjortene, eller at mennesker holder rovdyr unna, kan bidra til å forklare hvorfor noen sambar nær bygninger flyktet først på kortere avstand. De påpeker også at observasjonene ikke kan skille mellom en gruppe spesielt mennesketilvendte sambar og individer som tilpasser reaksjonen etter hvor nær mennesker er.

Hos indiamuntjak økte fluktstartavstanden omtrent i takt med avstanden personen startet fra. Hos aksishjort og sambar økte den også når personen begynte lenger unna, men økningen flatet ut ved større startavstander – rundt 50 meter for aksishjort og 40 meter for sambar. Forfatterne foreslår at dette kan gjenspeile endringer i hvordan hjortene vurderer risiko eller avstand, men studien fastslår ikke mekanismen.

Foreslåtte avstander kan være utgangspunkt for besøksråd

For mulig bruk i turisme til fots foreslo forfatterne minsteavstander basert på den 95. persentilen av observasjoner fra villmarksområder: 31 meter for aksishjort, 64 meter for sambar, 23 meter for indiamuntjak og 15 meter for svinehjort. Ved 95-persentilen lå 95 % av de observerte fluktavstandene på eller under den beregnede verdien. I anbefalingen for sambar utelot forskerne observasjoner fra Horton Plains, der reaksjonene nær turistbygninger viste et annet mønster. Beregningene for sambar og svinehjort bygde på særlig få observasjoner – henholdsvis sju og tre. Forfatterne presenterer derfor alle avstandene som foreløpige utgangspunkt for råd som må tilpasses lokale forhold.

Resultatene viser hvorfor én besøksavstand ikke nødvendigvis passer for alle hjortearter eller landskap. Aksishjort og sambar viste ulike mønstre mellom landskapstypene, mens sambar i Horton Plains hadde en tendens til å flykte lenger unna mennesker jo lenger unna turistbygningene de befant seg. Kunnskap om slike forskjeller kan hjelpe forvaltere med å fastsette og prøve ut avstander som reduserer forstyrrelse, samtidig som folk fortsatt kan oppleve ville dyr.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Aksishjort Axis axis Utforsk arten Sambar Rusa unicolor Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.