Hopp til innhold

Risikoen for barkgnag på gran økte kraftig ved høye verdier av hjortetetthetsindeksen på Vestlandet

Red deer in Austevoll, Norway
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

En omfattende undersøkelse langs Vestlandet fant barkgnag fra hjort (Cervus elaphus) i 74 % av de undersøkte bestandene med gran (Picea abies). Forskerne undersøkte 14 990 trær i 450 bestand over en strekning på rundt 400 km; 16,8 % av alle trærne hadde skader etter barkgnag, mens 11,1 % av bestandene hadde skader på mer enn halvparten av trærne.

Skaderisikoen steg kraftig da indeksen nærmet seg to felte hjorter per km²

Den sterkeste faktoren knyttet til skade var en hjortetetthetsindeks på kommunenivå, beregnet fra antall felte hjorter per kvadratkilometer tellende areal. Dette er et jaktbasert mål og ikke en direkte telling av bestanden. Sannsynligheten for barkgnag endret seg lite ved lave verdier, men begynte å øke rundt 1,5 felte hjorter per km² og steg kraftig da indeksen nærmet seg omtrent to felte hjorter per km².

Flere lokale forhold påvirket også sannsynligheten for skade. Barkgnag var vanligere i granbestand nær jordbruksenger, lenger fra veier og i mer kupert terreng. Innenfor bestandene var risikoen høyere på lavere trær, der det var færre greiner og større avstand mellom greinkransene; slike forhold gjør stammen lettere tilgjengelig og barken på yngre trær bedre egnet som føde. Snødybde, bonitet og tretetthet påvirket også risikoen. Forfatterne tolker helheten som tegn på at hjortens fordeling, tilgang til alternativ føde og hvor tilgjengelig og spiselig barken er, sammen påvirker hvor skadene oppstår.

Forskerne peker på bestandsregulering som tiltaket som trolig har størst effekt på barkgnag der hjortetettheten er høy. Samtidig beskriver de en praktisk konflikt: grunneiere kan ha både økonomiske inntekter og rekreasjonsverdi knyttet til jakt ved høye hjortetettheter, mens barkskader reduserer tømmerverdien. Skogbruksplanlegging som tar hensyn til lokal habitatbruk og tilgang på alternativt beite kan derfor supplere bestandsforvaltningen.

Kilder og bildekreditering

  1. Unsgård, E., Mysterud, A., Rivrud, I. M., Hylen, G., Øpstad, S., & Meisingset, E. L. (2026). Risk factors for bark stripping damage on Norway spruce by red deer. Wildlife Biology, 2026, e01613. https://doi.org/10.1002/wlb3.01613Primary peer-reviewed open-access article first published 14 February 2026. The study examined 14,990 Norway spruce trees in 450 stands along about 400 km of western Norway and found the strongest increase in bark-stripping probability at high values of the hunting-based red deer density index.

Bilde: Marius Vassnes / Wikimedia Commons — hjort (Cervus elaphus) i Austevoll, Norge, fotografert 11. mai 2021. Representativt norsk artsbilde, ikke et dyr fra studien. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.