Hopp til innhold

Territorieflytting ga for høye bestandsestimater for blåastrild gjennom en lang hekkesesong

Blue waxbill standing on the ground
Forskning · Økologi

En studie publisert i 2026 viser at hvordan tellinger fordeles gjennom hekkesesongen kan ha stor betydning for beregnet bestandstetthet hos blåastrild (Uraeginthus angolensis). I et 400 hektar stort område med akasiesavanne i Nord-Namibia lå estimatene fra de separate telleperiodene stabilt på rundt 11–12 hekkende par per 100 hektar, men tallet steg kraftig når observasjoner fra flere måneder ble slått sammen.

Studien ble gjennomført ved University of Namibias campus i Ogongo i Omusati-regionen. Området besto av en blanding av naturlig og menneskepåvirket akasiesavanne, med blant annet bebyggelse, dyrket mark, vannforekomster, veier og gjerder. Tellingene ble utført i 2020 med territoriekartlegging, der gjentatte observasjoner plottes på kart for å identifisere bebodde hekkterritorier.

Separate telleperioder ga stabile tetthetsestimater

Forskeren delte tellingene inn i tre perioder: februar–mars, april og mai–juni. Den beregnede tettheten var 12,0 par per 100 hektar i februar–mars, 11,3 i april og 11,8 i mai–juni. De svært like estimatene tydet på at antallet hekkende par var ganske stabilt innenfor hver del av sesongen.

Samlet ga periodene et oppblåst estimat på 20,5 par per 100 hektar

Et annet bilde oppsto da observasjonene fra alle tre periodene ble slått sammen. Det samlede kartet ga 82 territorier, tilsvarende 20,5 par per 100 hektar. Studien forklarer økningen med at territorienes plassering flyttet seg gjennom hekkesesongen. Fugler som startet et andre eller tredje hekkeforsøk kunne ta i bruk et annet område og dermed bli registrert som et ekstra territorium dersom observasjoner fra en lang periode ble behandlet samlet.

De fleste territoriene lå nær vannreservoarer, kanaler, sesongvis oversvømte forsenkninger, sandtak og gjerder. Studien sammenlignet også resultatene med tidligere tetthetsestimater fra det sørlige Afrika. Blåastrild er tidligere registrert med betydelig høyere tetthet i flere urbaniserte områder i Nord-Namibia og nordøstlige Botswana enn i savannen ved Ogongo.

Forfatteren konkluderer med at territoriekartlegging av blåastrild bør konsentreres til en kortere periode på omkring én til to måneder, fremfor å dekke store deler av hekkesesongen. Studien ble publisert i Ecological Questions, bind 37, nummer 2, i 2026.

Kilder og bildekreditering

  1. Kopij, G. (2026). The Blue Waxbill Uraeginthus angolensis, in an acacia savanna: Methodological implications in population density estimations. Ecological Questions, 37(2), 63–67. https://doi.org/10.12775/EQ.2026.019Primær, fagfellevurdert studie publisert på nett 31. mars 2026. Territoriekartlegging i et 400 ha stort område ved Ogongo i Nord-Namibia ga 11,3–12,0 par per 100 ha i separate telleperioder. Tabell 1 oppgir 82 territorier samlet, tilsvarende 20,5 par per 100 ha; sammendraget og løpende resultattekst oppgir 20,8, en intern inkonsistens i kilden.

Bilde: Hans Hillewaert — blåastrild fotografert nær Chilanga i Zambia; Wikimedia Commons; representativt bilde, ikke fra studien i Namibia · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåastrild Uraeginthus angolensis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.