Hopp til innhold

Blåmeis endret reirdesign etter tidligere hekkesuksess eller -svikt

Blue tit eggs in a nest lined with feathers and plant material inside a tree cavity
Forskning · Atferd

Blåmeishunner (Cyanistes caeruleus) endret hvordan de bygget reiret etter utfallet av tidligere hekkeforsøk, viser en feltstudie publisert 30. april 2026. Forskerne fulgte reirkasser i den botaniske hagen og på universitetsområdet i St Andrews i Skottland mellom 2016 og 2022, med unntak av 2020. Sammenligningen mellom påfølgende hekkeforsøk omfattet 111 reir bygget av individuelt identifiserte hunner der også det foregående reiret var kjent.

Reirene besto av et strukturlag, hovedsakelig mose og gress, og isolasjon som pattedyrhår og fjær. I det større utvalget på 335 ferdigbygde reir var et høyere forhold mellom isolerende materiale og strukturmateriale knyttet til høyere klekkesuksess og flere unger på vingene.

Reirbygging etter suksess eller svikt

Hunner som hadde fått minst én unge på vingene, var mer tilbøyelige til å redusere massen av isolerende materiale i neste reir enn hunner der det foregående forsøket hadde mislyktes. Forskjellen gjaldt særlig pattedyrhår, ikke fjær. Blant hunner som tidligere hadde mislyktes, var en økning i forholdet mellom isolasjon og strukturmateriale knyttet til flere utflydde unger året etter. Den samme sammenhengen fantes ikke hos hunner som tidligere hadde lykkes.

Endringer i reirisolasjon og antall utflydde unger
Endring i forholdet mellom isolasjon og strukturmateriale og endring i antall utflydde unger mellom påfølgende hekkeforsøk. Panel (a) viser hunner som tidligere hadde mislyktes, panel (b) hunner som hadde lykkes. Punktene viser reir; linjene viser modellberegninger og usikkerheten rundt dem. Figur 4, Chapman et al. (2026), Behavioral Ecology, CC BY 4.0.

Det var også en tendens til at hunner som hadde mislyktes, flyttet til en annen reirkasse: 71 % gjorde dette, mot 46 % av hunnene som hadde lykkes. Analysen ga bare svak støtte for denne forskjellen. Bytte av reirkasse var ikke knyttet til bedre hekkesuksess året etter.

Varmetap etter hekkingen

Etter hekkingen tok forskerne ut og tørket reirene før de undersøkte hvor raskt de mistet varme. Reir som hadde produsert flere utflydde unger, kjølnet raskere, til tross for sammenhengen mellom mer isolasjon og høyere hekkesuksess.

Forskerne foreslår at voksende unger kan presse reiret sammen og endre isolasjonsevnen. De advarer derfor om at målinger etter utflyging ikke nødvendigvis viser hvor godt reiret holdt på varmen under rugingen.

Kilder og bildekreditering

  1. Chapman, E. G., Edwards, S. C., Alexander, E. J., & Healy, S. D. (2026). The role of personal reproductive experience on nest building in a wild bird. Behavioral Ecology, 37(4), arag049. https://doi.org/10.1093/beheco/arag049

Bilde: nottsexminer / Wikimedia Commons / Flickr. Blåmeisreir med egg, fotografert 2. mai 2010. Representativt reirbilde, ikke et av reirene i studien. Beskåret til 16:9. CC BY-SA 2.0: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/ · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.