Økt temperatur og luftfuktighet endret mikrobielle samfunn i blåmeisreir

14. juli 2026

Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

Et forsøk i reirkasser med blåmeis (Cyanistes caeruleus) i Valsaín i det sentrale Spania viste at eksperimentelt økt temperatur og luftfuktighet endret mikroorganismene i reirene. Sammensetningen av bakteriesamfunnet endret seg, mens soppen reagerte sterkere: både artsrikdom og sammensetning ble påvirket, og potensielt sykdomsfremkallende sopp var vanligere i fuktede reir.

Mikrobiomanalysen var en del av et større reirkasseforsøk fra 2021. Hele forsøket omfattet 47 reir fordelt mellom oppvarming, økt luftfuktighet og kontroll. Til mikrobiomstudien valgte forskerne tilfeldig ut ni av disse reirene – tre fra hver behandling – og tok prøver fra reirskålen på dag 4 og 13 etter klekking. Analysen bygget dermed på 18 mikrobiomprøver fra ni reir.

Mikroklimaet ble endret i to uker

Behandlingene varte fra dag 3 til dag 17 etter klekking. I de oppvarmede reirene lå en liten varmematte under reirmaterialet. De fuktede reirene fikk vann og en fuktighetsbevarende gel. Kontrollreirene fikk de samme gitrene og den samme håndteringen, men uten ekstra varme eller fuktighet.

I hele forsøket med 47 reirkasser var gjennomsnittstemperaturen 21,34 °C i de oppvarmede reirene og 19,48 °C i kontrollreirene. Gjennomsnittlig relativ luftfuktighet var 76,2 % i de fuktede reirene, mot 60,5 % i kontrollene. Forskerne brukte deretter DNA-metabarkoding til å beskrive mikrobiomet i reirmaterialet. Metoden leser standardiserte genetiske markører fra mange mikroorganismer i samme prøve: 16S rRNA hos bakterier og ITS2 hos sopp.

Bakteriesamfunnet endret sammensetning

Analysen ga ikke støtte for en tydelig forskjell mellom behandlingene i antallet bakterietaksa som ble påvist. Sammensetningen av bakteriesamfunnet gjorde derimot det, særlig mellom fuktede reir og kontrollreir. Økt luftfuktighet endret altså hvilke bakterier som dominerte, uten noen tydelig økning eller nedgang i den samlede artsrikdommen av bakterier.

Den relative mengden av flere bakteriegrupper varierte også mellom behandlingene, men forfatterne beskriver bakteriesamfunnet som forholdsvis robust mot endringene i mikroklimaet.

Soppen reagerte sterkere

Soppsamfunnene var mer følsomme. Både økt temperatur og økt luftfuktighet hang sammen med høyere artsrikdom av sopp og endringer i sammensetningen av soppsamfunnet. Forskjellene mellom behandlingene var også tydeligere for den relative mengden av ulike soppgrupper enn for bakteriene.

Analysen ga ikke støtte for en tydelig behandlingseffekt på potensielt sykdomsfremkallende bakterier. For potensielt sykdomsfremkallende sopp var bildet annerledes: disse var mer tallrike i de fuktede reirene. Blant dem var dermatofytter, sopp som er tilpasset vekst på keratinrikt materiale som hud, fjær og hår.

Sammenhengene med parasitter og ungekondisjon var kompliserte

Det større forsøket hadde allerede vist færre midd i de fuktede reirene og færre spyfluelarver i både oppvarmede og fuktede reir enn i kontrollene. Ungenes kroppskondisjon var også dårligere i de fuktede reirene og noe dårligere i de oppvarmede. Mikrobiomstudien undersøkte hvordan disse mønstrene hang sammen med bakterie- og soppsamfunnene.

Flere mikrobegrupper hang sammen med ektoparasitter og ungenes kondisjon, men mønstrene pekte ikke i én enkel retning. Forfatterne foreslår at økningen av potensielt sykdomsfremkallende sopp i fuktede reir kan ha bidratt til dårligere kroppskondisjon hos ungene, men studien kan ikke fastslå at soppen forårsaket endringen.

Ni reir gjør mikrobiomresultatene foreløpige

Forfatterne trekker fram flere begrensninger. Mikrobiomanalysen bygget på bare ni reir, og hvert reir ble prøvetatt to ganger. Det gir begrenset mulighet til å skille robuste mønstre fra tilfeldig variasjon og gjør det vanskeligere å generalisere resultatene. Flere tilleggsanalyser behandles derfor som utforskende snarere enn endelige.

Gelen i fuktighetsbehandlingen inneholdt dessuten mikrosellulose og monokaliumfosfat. Fordi gelen tilførte næringsstoffer samtidig som den økte luftfuktigheten, kan forskerne ikke utelukke at den påvirket mikrobeveksten direkte.

Til slutt er årsaksretningen mellom mikroklima, mikrober, ektoparasitter og ungenes kondisjon fortsatt uklar. Forsøket viser at endret temperatur og luftfuktighet kan omorganisere mikrobiomet i reiret, særlig soppsamfunnet, men egne eksperimenter med mikrobesamfunn eller parasittmengde trengs for å avgjøre hvilke biologiske forbindelser som driver sammenhengene.

Kilder og bildekreditering

García-del Río, M., Martin-Pozas, T., Sanchez-Moral, S., Cantarero, A., Castaño-Vázquez, F., Merino, Y., García-Velasco, J., & Merino, S. (2026). Environmental Drivers on Blue Tit Nest Microbiome: An Experimental Study. Ecology and Evolution, 16(7), e74007.Open-access peer-reviewed primary study first published 14 July 2026. The microbiome analysis used 18 samples from nine Eurasian blue tit nests selected from a 47-box experiment in Valsaín, Spain, with temperature, humidity and control treatments.

Bilde: Villy Fink Isaksen / Wikimedia Commons — blåmeis som forlater en reirkasse i Danmark, 26. mai 2019. Illustrasjonsbilde, ikke en fugl eller reirkasse fra forsøket i Valsaín. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.