Hopp til innhold

Blåråker gjorde sju tilsynelatende nye hekkeforsøk etter ekstremregn

Pair of European Rollers perched together

En periode med svært konsentrert ekstremregn sørøst i Spania ble etterfulgt av en helt uvanlig økning i nye hekkeforsøk hos blåråke (Coracias garrulus) i 2023. En langtidsstudie publisert i 2026 registrerte sju tilsynelatende nye hekkeforsøk etter mislykket hekking dette året, mot maksimalt to i noe annet år i overvåkingsperioden 2006–2024.

Studien fulgte blåråker som hekker i det halvtørre Campo de Tabernas i Almería. I den viktigste delen av hekkesesongen er nedbør vanligvis sparsom, men i mai 2023 falt det 128,2 mm regn ved Tabernas og 191,5 mm nordøst i studieområdet. Mye av nedbøren kom i løpet av bare én eller to dager omkring 21.–22. mai, på et tidspunkt da mange fugler la egg eller ruget.

De fleste mislykkede forsøkene skjedde under ruging

Mislykkede hekkeforsøk var uvanlig sterkt konsentrert til rugeperioden. Av de 19 mislykkede forsøkene der tidspunktet kunne fastslås i 2023, skjedde 15 — 79 % — under ruging. Virkningen var også svært forskjellig mellom ulike typer reirhull. Hulrom i steinkonstruksjoner var særlig utsatt, mens reirkasser og naturlige hulrom i sandstein klarte seg bedre.

Hekkesesongen endret seg i begge ender. Tidlig i sesongen startet eggleggingen omtrent fem dager tidligere enn langtidsgjennomsnittet, mens den siste fjerdedelen av eggleggingene ble forskjøvet rundt 11 dager senere. Reir var fortsatt aktive langt ut i andre halvdel av juli, og ett reir inneholdt fortsatt 21 dager gamle unger 27. juli.

Sju nye hekkeforsøk fulgte etter tap av kull

Den mest uvanlige responsen kom etter at hekking mislyktes. Blåråker får normalt ett kull i året, og nye forsøk etter tap av et kull er sjeldne i denne bestanden. I hele overvåkingsperioden registrerte forskerne 20 slike tilsynelatende nye hekkeforsøk, vanligvis null til to per år. Hele sju fant sted i 2023. Alle sju lyktes og produserte til sammen 20 flygedyktige unger.

Forfatterne omtaler dem bevisst som tilsynelatende nye hekkeforsøk etter mislykket hekking. De voksne fuglene var ikke individuelt fargemerket, og forskerne kunne derfor ikke bevise at det nye kullet i et tidligere mislykket reir ble lagt av nøyaktig det samme paret. Definisjonen deres krevde at et nytt kull dukket opp i det samme reirhullet etter et dokumentert mislykket forsøk tidligere samme sesong. Ut fra bestandens kjente hekkeatferd mener de at et nytt forsøk fra det opprinnelige paret er den biologisk mest sannsynlige forklaringen.

Til tross for den ekstreme sesongen lå kullstørrelse, antall flygedyktige unger og samlet hekkesuksess i 2023 omtrent på nivå med langtidsgjennomsnittet. Reirtypen hadde likevel stor betydning. Modellert hekkesuksess var lavest i steinhulrom, middels i reirkasser og høyest i naturlige sandsteinhulrom, selv om estimatet for sandsteinhulrom hadde stor usikkerhet på grunn av et mindre datagrunnlag.

Forskerne tolker økningen i nye hekkeforsøk som reproduktiv fleksibilitet som bidro til å dempe virkningen av ekstremregnet. De foreslår samtidig at det samme regnet som førte til de første tapene, midlertidig kan ha forlenget muligheten for sen hekking ved å øke produktiviteten i det halvtørre landskapet og dempe temperaturene. Denne mulige fordelen fjerner ikke kostnaden ved forsinkelsen: når reproduksjonen forskyves inn i den varmeste delen av sommeren, kan ungene utsettes for varmestress, mens voksne og unger får mindre tid til fjærskifte og forberedelser før trekket. Forfatterne anbefaler derfor reirkasser som gir bedre beskyttelse både mot kraftig regn og den påfølgende sommervarmen.

Studien ble først publisert i Journal of Avian Biology 23. januar 2026.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåråke Coracias garrulus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.