Bokfinker i byen forble aggressive ved gjentatt inntrenging

Hannfugler av bokfink i en urban del av Istanbul opprettholdt den territorielle aggresjonen da forskerne gjentok et simulert inntrengningsforsøk ett døgn senere. Hannene på landlige lokaliteter dempet derimot responsen. Studien, som ble publisert i Ecology and Evolution 24. februar 2026, tyder på at byfuglene kan være mindre fleksible i akkurat denne atferden enn bokfinker i mer landlige omgivelser.
Forskerne valgte bokfink (Fringilla coelebs) fordi hannene forsvarer territorier i hekketiden, samtidig som arten finnes både i byer og på landsbygda. Urbanisering kan endre mattilgang, habitatstruktur og lydmiljøet fuglene kommuniserer i. En foreslått forklaring på høyere aggresjon hos byfugler er at menneskeskapt støy maskerer signalene som brukes til å vurdere en rival. Da kan det bli vanskeligere å avgjøre en konflikt ved hjelp av sang alene.
Feltarbeidet ble gjennomført i Sarıyer i Istanbul, på én urban og to landlige lokaliteter. Forskerne testet 23 territorielle hanner: 11 i byen og 12 på landsbygda. En høyttaler ble plassert inne i hvert territorium og spilte et opptak av bokfinksang i ett minutt. Forskerne registrerte hvor nær hannen kom, hvor mye tid den tilbrakte innenfor én og fem meter fra høyttaleren, og hvor mange flybevegelser den gjorde. Samme hann fikk høre det samme opptaket igjen etter 24 timer, slik at både styrken og stabiliteten i reaksjonen kunne sammenlignes.
Byhannene forble aggressive den andre dagen
By- og landfuglene skilte seg ikke signifikant fra hverandre i det første forsøket. Forskjellen kom den andre dagen. Hannene på de landlige lokalitetene ble mindre aggressive, mens hannene i byen reagerte omtrent like sterkt som første gang. Dermed fikk byfuglene høyere aggresjonsskår enn landfuglene under det gjentatte inntrengningsforsøket. Aggresjonen var også mer repeterbar hos de urbane hannene, og atferden deres varierte mindre mellom de to forsøkene.

Støy fikk ikke støtte som en selvstendig forklaring blant byfuglene
På tvers av alle lokalitetene økte aggresjonsskåren med nivået av bakgrunnsstøy. Støynivåene overlappet imidlertid nesten ikke mellom by- og landmiljøene, og sammenhengen fikk ikke statistisk støtte da forskerne analyserte byfuglene alene. Forfatterne understreker derfor at materialet ikke gir grunnlag for en sterk konklusjon om en egen effekt av støy. De peker på flere mulige forklaringer: Støy kan gjøre det vanskeligere å kjenne igjen den gjentatte sangen, eller territoriene i byen kan være så verdifulle at det lønner seg å opprettholde et kraftig forsvar. Begge forklaringene må testes videre.
Resultatet går imot forventningen om at dyr som lykkes i bymiljøer, bør vise større atferdsmessig fleksibilitet. Å trappe ned en unødvendig aggressiv reaksjon kan spare energi og redusere risikoen for skade, og en fastlåst respons kan derfor ha en kostnad. Samtidig advarer forskerne mot brede slutninger: Utvalget var lite, fuglene var ikke individuelt ringmerket, og studien omfattet bare ett urbant område. Arbeidet viser dermed et mønster og et spørsmål som kan undersøkes videre, ikke en generell regel for bokfinker i byer.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



