Hopp til innhold

Spurvehaukens vårtrekk varierte med trekktidspunktet hos byttefugler

A male Eurasian sparrowhawk feeding on a pigeon in Oxfordshire, England

Fire tiår med ringmerkingsdata fra Nord-Polen viser at vårtrekket hos spurvehauk varierer fra år til år sammen med forflytningene til flere viktige byttefugler. Studien, som ble publisert i Animals 16. februar 2026, tyder på at denne allsidige rovfuglen kan justere tidspunktet etter tilgangen på byttedyr, selv om medianen for vårtrekket ikke viste noen tydelig langsiktig forskyvning.

Forskerne sammenlignet spurvehauk (Accipiter nisus) med fem vanlige byttearter: måltrost (Turdus philomelos), svarttrost (Turdus merula), bokfink (Fringilla coelebs), kjøttmeis (Parus major) og rødstrupe (Erithacus rubecula). Alle de seks artene ble ringmerket daglig fra 26. mars til 15. mai ved fuglestasjonen på Hel-halvøya langs den polske Østersjøkysten. Analysen omfattet vårsesongene fra 1982 til 2021. I 2024 samlet forskerne også fjærrester og registrerte angrep nær stasjonen for å bekrefte hvilke fugler spurvehaukene tok under trekket.

Vårtrekket varierte med alder og kjønn

Voksne spurvehauker passerte vanligvis Hel to til tre uker før ungfuglene, mens unge hunner kom omtrent ti dager før unge hanner. Hunnene kan være opptil en firedel større enn hannene og kan ta større byttedyr. Mellom år var trekktidspunktet hos voksne hunner knyttet til svarttrost og hos voksne hanner til den mindre rødstrupen. Unge hunner viste en svakere positiv sammenheng med måltrostens trekktidspunkt, men denne var ikke statistisk klar. Hos unge hanner var sammenhengen med kjøttmeis statistisk støttet, men gikk motsatt vei: senere kjøttmeistrekk hang sammen med tidligere passasje hos unge hannspurvehauker. Forfatterne tolker de tydeligere sammenhengene hos voksne som forenlige med alders- og kjønnsforskjeller i byttebruk, mens mønsteret hos unge hanner ikke tyder på at de enkelt følger kjøttmeisens trekketid.

Det daglige trekket fulgte flere byttearter i enkelte år

Spurvehaukens daglige trekkmønster var også korrelert med måltrost, rødstrupe og bokfink i enkelte vårsesonger. Måltrost og rødstrupe hadde ofte trekktopper på de samme dagene som rovfuglen, mens sammenhengen med bokfink skiftet mellom år. Kjøttmeis ga en interessant kontrast: arten dominerte blant bytterestene som ble samlet inn i 2024, men det tidlige trekket overlappet dårlig med det senere trekket hos unge hannspurvehauker. Samlet viser resultatene en generalist som bruker flere byttearter framfor å følge én fast tidsplan hos ett byttedyr.

Spurvehauk viste ingen langsiktig forskyvning i median trekketid

Temperaturen ga en annen del av bildet. Voksne hunner passerte tidlig etter varme februarmåneder i sør-europeiske overvintrings- og trekkområder, mens voksne hanner kom tidlig etter varme forhold der i mars. Unge hanner passerte Hel tidligere i år med varme aprilmåneder lokalt. Medianen for trekket viste ingen signifikant langsiktig trend i noen av spurvehaukens alders- og kjønnsgrupper eller hos de fem bytteartene. For spurvehauk samlet flyttet likevel den sene delen av trekket seg noe tidligere. Det tydeligste mønsteret var derfor stor variasjon fra år til år, ikke en jevn langsiktig framskynding.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Spurvehauk Accipiter nisus Utforsk arten Måltrost Turdus philomelos Utforsk arten Svarttrost Turdus merula Utforsk arten Bokfink Fringilla coelebs Utforsk arten Kjøttmeis Parus major Utforsk arten Rødstrupe Erithacus rubecula Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.