Hopp til innhold

Habitat og trekk hos byttefuglene hang sammen med spurvehaukens diett rundt 62 tsjekkiske reir

Male Eurasian sparrowhawk standing over bird prey
Forskning · Økologi

En studie av dietten hos spurvehauk (Accipiter nisus) i tsjekkisk jordbrukslandskap fant at både landskapet rundt reirene og egenskaper hos potensielle byttearter hang sammen med hvilke fugler som forekom i rovfuglens diett. Forskerne analyserte 1 107 byttedyr samlet rundt 62 spurvehaukreir og sammenlignet dem med hvilke fuglearter som var tilgjengelige lokalt.

Dietten varierte med landskapet rundt reirene

Dietten besto nesten utelukkende av fugler – 98,9 % av byttedyrene og 99,5 % av byttebiomassen. Sammensetningen varierte med arealtypene rundt reirene, samtidig som det lokale fuglesamfunnet også varierte med habitatet. Forfatterne konkluderer med at habitatstrukturen i jaktområdet er med på å forme hvilke byttearter hekkende spurvehauker møter og tar.

Til tross for det brede byttespekteret dominerte forholdsvis få arter. Svarttrost, måltrost, bokfink, rødstrupe og kjøttmeis utgjorde til sammen 55,3 % av alle byttedyrene. Seks arter sto for 77,6 % av byttebiomassen, og svarttrost (32,1 %) og måltrost (18,6 %) bidro alene med omtrent halvparten; ringdue og stær var også viktige bidragsytere til byttebiomassen.

Bytteartene var heller ikke representert i dietten bare i forhold til hvor tallrike de var lokalt. Enkelte fuglearter ble tatt oftere enn andre sammenlignet med hvor vanlige de var i området rundt.

Flere egenskaper hos bytteartene hang sammen med sårbarheten

Fuglearter med middels kroppsmasse – omtrent 15–200 g i denne studien – arter med lavere bestandstetthet og arter med lysere eller mer iøynefallende fjærdrakt var forbundet med større sårbarhet for predasjon fra spurvehauk. Forskerne fant dermed at byttevalget både gjenspeilte hva som var tilgjengelig lokalt og egenskaper ved bytteartene selv.

Selv om spurvehaukene i stor grad var spesialisert på fugler, omfattet bytteregistreringene et bredt spekter av fuglearter. Forfatterne beskriver spurvehauk som en fuglespesialist som samtidig kan utnytte mange ulike arter i det lokale byttesamfunnet.

Kilder og bildekreditering

  1. Dvořák, T., & Riegert, J. (2026). Diet of breeding Eurasian sparrowhawks (Accipiter nisus) in relation to land cover, food supply, and prey species characteristics in Central Europe. Population Ecology, 68(2), e70021. https://doi.org/10.1002/1438-390x.70021Primary peer-reviewed study first published 10 March 2026. Researchers analysed 1,107 prey items from the surroundings of 62 Eurasian sparrowhawk nests in rural Czechia; diet consisted almost entirely of birds and varied with land-cover structure, while intermediate body mass, lower population density and brighter plumage were associated with greater prey vulnerability.

Bilde: Eddy Van 3000 — voksen hann av spurvehauk (Accipiter nisus) som plukker et fuglebytte på en innkjørsel i Sint-Katelijne-Waver nær Antwerpen, Belgia, fotografert 19. april 2008; Wikimedia Commons / Flickr; representativt predasjonsbilde, ikke en fugl eller et byttedyr fra den tsjekkiske studien · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Spurvehauk Accipiter nisus Utforsk arten Svarttrost Turdus merula Utforsk arten Måltrost Turdus philomelos Utforsk arten Bokfink Fringilla coelebs Utforsk arten Rødstrupe Erithacus rubecula Utforsk arten Kjøttmeis Parus major Utforsk arten Ringdue Columba palumbus Utforsk arten Stær Sturnus vulgaris Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.