Hopp til innhold

Droneundersøkelser ga lignende estimater for reiroverlevelse som bakkeregistreringer hos vannfugler i Florida

Snowy egret standing beside two chicks at a nest
Forskning · Annen forskning

I fire hekkekolonier rundt Lake Okeechobee i Florida, USA undersøkte forskere om dronebilder kan gi like gode estimater for reiroverlevelse som gjentatte registreringer fra bakken. Sammenligningen gjaldt kolonihekkende vannfugler i sumpområder, der tett dekke av trær og busker kan gjøre reir vanskelige å se ovenfra.

Reiroverlevelse betyr her sannsynligheten for at et reir lykkes med å få fram minst én flygedyktig unge. For å beregne dette må det samme reiret finnes igjen flere ganger gjennom hekkesesongen. Studien testet derfor mer enn om en drone kan telle synlige reir; forskerne måtte kunne følge skjebnen til enkeltreir over tid.

Mer enn 500 reir ble fulgt med hver metode

I hekkesesongen 2021 fulgte bakkeregistreringene 563 reir, mens dronebildene fulgte 510. Snøhegre (Egretta thula) utgjorde den største enkeltgruppen, med 307 reir fulgt fra bakken og 300 i dronebildene. Materialet omfattet også egretthegre (Ardea alba), prakthegre (Egretta tricolor), kuhegre (Ardea ibis), bronseibis (Plegadis falcinellus), hvitibis (Eudocimus albus) og blåhegre (Egretta caerulea).

Dronen fløy 76 meter over koloniene og tok overlappende fotografier som ble satt sammen til geometrisk korrigerte oversiktsbilder. Fordi reirene kunne finnes igjen på de samme kartfestede punktene under senere flygninger, kunne forskerne bygge opp en historikk for hvert enkelt reir. På bakken ble tilsvarende opplysninger registrert direkte ved merkede reir.

Forskerne beregnet daglig reiroverlevelse med logistiske eksponeringsmodeller. Metoden tar hensyn til at det ikke alltid gikk nøyaktig like mange dager mellom hver kontroll, og de daglige sannsynlighetene ble deretter brukt til å beregne overlevelse gjennom reirperioden.

Samlet var forskjellen under ett prosentpoeng

For alle arter og kolonier samlet skilte estimert reiroverlevelse seg med bare 0,59 prosentpoeng mellom drone- og bakkemetoden. Hos snøhegre lå droneestimatet 0,51 prosentpoeng under bakkeestimatet, og forskjellen mellom metodene varierte fra null til 2,49 prosentpoeng mellom koloniene. Også hos egretthegre lå metodene tett.

Samsvaret var svakere for mørkere fugler. For arter med mørk fjærdrakt samlet lå droneestimatet 5,73 prosentpoeng under bakkeestimatet. Hos prakthegre var den samlede forskjellen 2,68 prosentpoeng, med betydelig større avvik i enkelte kolonier.

Trekroner og fjærdrakt påvirket hva kameraet fanget opp

Forfatterne knytter den svakere presisjonen for mørke fugler til synlighet, ikke til en biologisk forskjell i selve reiroverlevelsen. Mørke voksne fugler og unger hadde lavere kontrast under tett vegetasjon, der de kunne gå i ett med mørkt vann eller forveksles med skygger. Ved Moonshine Bay, som hadde tettere kronedekke enn de andre koloniene, var forskjellen mellom metodene også større i enkelte sammenligninger.

Dronebildene hadde en praktisk fordel når ungene ble mer mobile. Ved bakkeregistreringene kunne unger eldre enn omtrent 14 dager ikke alltid knyttes sikkert til et bestemt reir. Fordi forskerne ikke måtte gå helt inn til reiret under droneundersøkelsene, kunne unger fortsatt kobles til reiret i bildene fram til omtrent 21 dagers alder.

Studien støtter dermed bruk av droner til å beregne reiroverlevelse i vannfuglkolonier med trekronedekke, men viser samtidig at metoden ikke er like presis under alle forhold. Lyse arter som snøhegre og egretthegre lot seg følge mer konsistent enn mørkere arter under tett vegetasjon. Forfatterne framhever også at droner kan redusere direkte forstyrrelse sammenlignet med gjentatte besøk på bakken når de flys i riktig høyde og etter anbefalt praksis; graden av forstyrrelse ble ikke målt som et eget resultat i denne sammenligningen.

Kilder og bildekreditering

  1. Mirzadi, R. E., & Gawlik, D. E. (2026). Waterbird nest survival derived from drone surveys. Journal of Field Ornithology, 97(2), 11.Primary peer-reviewed open-access study. Ground surveys followed 563 nests and drone imagery followed 510 nests at four Lake Okeechobee colonies in Florida in 2021. Overall estimated nest survival differed by 0.59 percentage points between methods; agreement was especially close for white-plumaged species, while dark-plumaged species were harder to monitor accurately beneath dense canopy.

Bilde: Mary Ellen Urbanski / U.S. Fish and Wildlife Service — snøhegre med unger ved Harris Neck National Wildlife Refuge i Georgia, 8. mai 2012; Wikimedia Commons; representativt hekkebilde, ikke fugler fra studien ved Lake Okeechobee · Public domain (U.S. Fish and Wildlife Service) · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Snøhegre Egretta thula Utforsk arten Egretthegre Ardea alba Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.