Hekkebestanden av egretthegre økte 96 % mens natthegre gikk tilbake 55 % i New York–New Jersey Harbor

En 22 år lang kartlegging av kolonirugende våtmarksfugler i New York–New Jersey Harbor fant svært ulike utviklingstrekk hos de vanligste artene. Fra 2000 til 2022 økte det modellerte antallet hekkende par av egretthegre (Ardea alba) med 96 % og snøhegre (Egretta thula) med 26 %, mens natthegre (Nycticorax nycticorax) gikk tilbake med 55 % og bronseibis (Plegadis falcinellus) med 59 %. Studien ble først publisert 3. juni 2026 i Conservation Science and Practice.
Forskerne brukte fullstendige reirtellinger fra alle kjente hekkelokaliteter i havneområdet. Analysen var særlig rettet mot de fire mest tallrike artene, som til sammen utgjorde 96 % av registreringene i datasettet. År med bare delvise tellinger ble utelatt fra trendmodellene, og i 2020 ble det ikke gjennomført noen telling på grunn av covid-19-restriksjoner.
Hegrearter i vekst, natthegre og bronseibis i tilbakegang
For egretthegre anslo modellen en økning fra 238 hekkende par i 2000 til 467 i 2022, en økning på 229 par. Snøhegre økte fra 220 til 277 par, en økning på 57. Forfatterne mener at denne veksten delvis kan være en fortsettelse av den langvarige bestandsøkningen hos de to hegreartene etter lovbeskyttelse og bedre vannkvalitet gjennom 1900-tallet.
Utviklingen var svært annerledes for natthegre. Den modellerte hekkebestanden falt fra 1 038 par i 2000 til 472 i 2022, et tap på 566 par. Bronseibis gikk tilbake fra 266 til 109 par. Siden natthegre historisk har vært den mest tallrike kolonirugende våtmarksfuglen i havneområdet, var nedgangen hos denne arten en viktig årsak til at den samlede hekkebestanden av våtmarksfugler gikk tilbake med 27 % i studieperioden.

Antallet aktive hekkekolonier viste ingen signifikant trend og lå i gjennomsnitt på rundt seks kolonier. Nedgangen skyldtes dermed færre hekkende fugler, ikke bare at hekkeøyer forsvant fra bruk.
Framskrivinger dersom nedgangen fortsetter
Forskerne modellerte også hva en fortsatt nedgang kan bety for de to artene som gikk tilbake. En lineær framskriving ga mulig lokal forsvinning av hekkende natthegre allerede i 2037 og bronseibis i midten av 2030-årene. En annen bestandsmodell beregnet når antallet kunne falle til 5 % av hver arts høyeste bestand i perioden 2000–2022, med medianestimater på 2077 for natthegre og 2048 for bronseibis. Forfatterne understreker at usikkerheten rundt disse framskrivingene var stor.
De diskuterer flere mulige påvirkninger som bør undersøkes videre, blant annet miljøgifter, konkurranse om reirplasser, endringer i vegetasjonen på koloniøyene og økende forekomst av predatorer. Forfatterne konkluderer med at den raske tilbakegangen hos natthegre i det som fortsatt er den største hekkebestanden i det nordøstlige USA krever umiddelbar naturverninnsats.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.





