Klippeduer hadde core- og matrix-lignende synsbaner som tidligere bare var kjent hos pattedyr
En nevroanatomisk studie av klippedue (Columba livia) fant to trekk i fuglenes synssystem som tidligere bare var beskrevet hos pattedyr: en gjensidig forbindelse mellom en sansekjerne i thalamus og de retikulære thalamuskjernene, og en bredere matrix-lignende bane fra nerveceller rundt den samme sansekjernen. Studien, som først ble publisert 28. januar 2026 i Journal of Comparative Neurology, viser dermed en ny anatomisk parallell mellom forbindelsene fra thalamus til pallium hos fugler og de thalamokortikale forbindelsene hos pattedyr.
Hos pattedyr deles de oppstigende sansebanene fra thalamus ofte grovt i to systemer. Core-nevroner formidler forholdsvis presist og topografisk organisert sanseinformasjon og inngår i en gjensidig krets med den retikulære thalamuskjernen. Matrix-nevroner ligger rundt sansekjernene og sender mer vidtspredte forbindelser til hjernebarken. Fugler har ikke en neocortex som hos pattedyr, men også fuglepalliet mottar organiserte sansebaner fra thalamus. Forskerne ville derfor undersøke om den gjensidige forbindelsen med retikulære thalamuskjerner og en egen matrix-projeksjon også finnes hos fugler.
De kartla forbindelsene i den visuelle delen av dorsal ventricular ridge (DVR), et stort sanseområde i fuglepalliet, med nevral sporing som viser hvor nervebaner kommer fra og hvor de ender. I hovedbanen som studien undersøkte, går synsinformasjon via nucleus rotundus (Rt) i den dorsale thalamus og videre til entopallium i palliet. Entopallium utgjør det ventrale sanselaget i den visuelle DVR. Denne velkjente forbindelsen fra Rt til entopallium har allerede flere core-lignende trekk, men det var uklart om Rt også inngikk i en gjensidig krets med de retikulære thalamuskjernene.
Nucleus rotundus inngikk i en gjensidig core-lignende krets
Sporingsforsøkene viste forbindelser i begge retninger mellom Rt og de retikulære thalamuskjernene. Nerveceller i det retikulære området sendte forbindelser til Rt, samtidig som nerveceller i Rt sendte sidegrener tilbake til de retikulære kjernene. Denne gjensidige organiseringen tilsvarer et av de sentrale anatomiske kjennetegnene ved pattedyrenes core-system.
Et lesjonsforsøk støttet den samme tolkningen. Da Rt-nevronene ble ødelagt på den ene siden av hjernen, forsvant også de tilsvarende merkede nerveendene i det retikulære thalamusområdet. Det viste at de retikulære sidegrenene kom fra de samme Rt-nevronene som sender signaler mot synsområdene i pallium.
Et eget cellefelt rundt Rt sendte bredere forbindelser
Studien avdekket også et annet oppstigende system. Nerveceller rundt Rt dannet et sammenhengende matrix-lignende felt i den dorsale thalamus. I stedet for hovedsakelig å ende i entopallium gikk forbindelsene først og fremst til mellomlaget i den visuelle DVR, samtidig som de nådde flere assosiative områder i pallium.
De to banene var dermed ikke bare parallelle varianter av samme forbindelse. Rt sto for den mer avgrensede sansebanen til entopallium og inngikk i den gjensidige retikulære kretsen, mens cellefeltet rundt Rt fordelte forbindelsene bredere til mellomliggende og assosiative palliumområder. Forskerne fant dessuten nedadgående forbindelser fra den motoriske delen av arcopallium til dette matrix-lignende området.
En tydeligere organisatorisk parallell til pattedyr
Forskerne hevder ikke at fuglehjernen er bygget som pattedyrenes hjernebark i alle detaljer. Resultatene viser derimot at to anatomiske mønstre som hittil har vært brukt til å beskrive pattedyrenes core- og matrix-baner, også finnes i klippeduens thalamopalliale system. Sammen med den allerede kjente lagdelingen i sanseområdene i DVR viser disse funnene at systemet er mer komplekst enn tidligere beskrevet og mer sammenlignbart med pattedyrenes organisering på kretsnivå.
Anatomi og morfologi
Lignende nyheter
Tårnfalk hadde omtrent dobbelt så høy tetthet av slimkjertler i luftrøret som stork
En sammenlignende studie av tre voksne hanner fra hver av tre fuglearter fant 11,32 slimkjertler per 0,1 mm²…
Les saken →
Pecten i palmeduens øye hadde 12–13 folder med tydelige cellemarkører
Forskere kartla pecten oculi, en karrik struktur som bare finnes i fugleøyet, hos palmedue. De 12–13 foldene hadde…
Les saken →
Progressiv gråning dokumentert hos palmedue i Asia for første gang
En voksen palmedue fotografert i Karnataka i India hadde lokaliserte hvite fjær på hodet og skulderregionen. Fuglen ble…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.