Øynene hos brevduer divergerte i flukt, men konvergerte mot sittepinnen ved landing

Brevduer (Columba livia domestica), domestiserte klippeduer, brukte tydelig forskjellige øyebevegelser under framoverflyging og landing. Studien ble gjennomført i Canada. En studie publisert på nett i Current Biology 6. juli 2026 fant langsomme utovergående, eller divergerende, øyebevegelser under fri flukt, men store innovergående, konvergerende bevegelser mot sittepinnen under landing.
Forskerne bygde et lite kameraoppsett som registrerte øyets stilling, mens et annet synsfelt fanget den visuelle bevegelsen – den optiske strømmen – som oppsto mens duene fløy flere kilometer tilbake til dueslaget. Kameraet ved øyet tok 90 bilder i sekundet, mens en liten datamaskin, et batteri og en bevegelsessensor ble båret i en ryggsekk.
Øyebevegelsene fulgte den optiske strømmen under framoverflyging
Når en due beveger seg framover, flytter trekk i omgivelsene seg over netthinnen. Dette bevegelsesmønsteret kalles optisk strøm. Under utendørs flyging gjorde duenes øyne langsomme temporale bevegelser og dreide utover fra hverandre. Både retningen og hastigheten i øyebevegelsene samsvarte med den optiske strømmen som ble målt langs horisonten.
Forfatterne tolker dette som en divergerende optokinetisk respons. Optokinetiske øyebevegelser bidrar til å redusere at bildet glir over netthinnen, og mønsteret var forenlig med at duene stabiliserte horisonten i de laterale synsfeltene mens de fortsatte å bevege seg raskt gjennom landskapet.
En laboratorietest gjenskapte divergensen
Forskerne testet deretter duer med hodet holdt i ro mens datagenererte synsinntrykk simulerte framoverbevegelse. Fuglene gjorde igjen divergerende bevegelser med begge øynene. At responsen kunne gjenskapes uten virkelig framoverflyging, styrket tolkningen av at divergensen ble utløst av den visuelle bevegelsen som følger egen bevegelse.
Studien knytter dermed øyebevegelsene under fri flukt direkte til en kjent synsrefleks, i stedet for å behandle dem som tilfeldige bevegelser av øynene inne i hodet.
Ved landing ble mønsteret motsatt
Under landing endret øyebevegelsene seg kraftig. Både i utendørsforsøk og laboratorieforsøk dreide duene begge øynene markert innover mot sittepinnen. Dermed kom landingsmålet inn i den binokulære delen av synsfeltet.
Denne geometrien muliggjør stereosyn: dybde kan anslås ved å sammenligne det litt forskjellige synsbildet som når hvert øye. Den sterke konvergensen viser at duene aktivt endrer blikkoppsettet når synsoppgaven går fra framoverbevegelse til presis kontakt med et mål.
Blikket endret seg med kravene i ulike faser av flygingen
Resultatene viser at dueøyne ikke bare holdes i én fast stilling når fuglen er i lufta. Under framoverflyging fulgte den langsomme divergensen synsbevegelsen som oppsto ved egen bevegelse og var forenlig med stabilisering av horisonten. Under landing skiftet det samme synssystemet til sterk konvergens mot ett bestemt objekt.
Forfatterne tolker både optokinetiske og målrettede konvergerende øyebevegelser som viktige deler av fuglers flygekontroll. Forskerne foreslår også at de svake, glidende øyebevegelsene under framoverflyging kan hjelpe duene med å skille finere detaljer eller trekk i omgivelsene som er nyttige for navigasjon.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



