Ekorn i Portugal hadde svært lav mitokondriell genetisk variasjon

Ekorn (Sciurus vulgaris) i Portugal hadde klart lavere mitokondriell genetisk variasjon enn de andre europeiske bestandene som inngikk i en studie publisert 4. juni 2026. Forskerne brukte den mest omfattende portugisiske prøvetakingen til nå og analyserte to mitokondrielle markører, cytokrom b og D-loop, for å undersøke genetisk variasjon, bestandsstruktur og opphavet til dagens portugisiske bestand.
Lav variasjon etter utryddelse og rekolonisering
Arten forsvant fra Portugal på 1500-tallet og kom først tilbake sent på 1900-tallet gjennom en kombinasjon av naturlig rekolonisering og menneskestyrte utsettinger. I det nye datasettet var den mitokondrielle variasjonen i Portugal lavere enn i Spania, Frankrike, Italia og Nederland. Biologisk peker dette mot en bestand som etter utdøing og rekolonisering ble bygget opp igjen fra et forholdsvis begrenset antall morslinjer, i tråd med flaskehalser og gjentatte grunnleggereffekter, der nye bestander bare fører med seg en del av den genetiske variasjonen som fantes i kildebestanden. Samtidig fant forskerne flere linjer som bare forekom i det portugisiske materialet, blant annet to cytokrom-b-haplotyper og sju D-loop-haplotyper. De understreker at enkelte tilsynelatende private haplotyper fortsatt kan finnes i kildestander som ikke er godt nok prøvetatt, særlig i Spania.

Ingen tydelige regionale genetiske grupper i Portugal
Innen Portugal var haplotypene vidt fordelt og dannet ikke tydelige regionale grupper, noe som stemmer med en i stor grad genetisk sammenblandet bestand. Portugal var likevel genetisk mer likt nærliggende Spania enn fjernere bestander som Nederland, noe som støtter et bredere mønster der den genetiske forskjellen økte med geografisk avstand.
Haplotyper delt med nordvestlige Spania støtter naturlig rekolonisering gjennom sammenhengende leveområder. Haplotyper delt med nordlige og østlige Frankrike passer med denne bredere genetiske forbindelsen, men er også forenlige med dokumenterte utsettinger fra franske bestander. Det genetiske signalet kan derfor ikke knyttes sikkert til bare én av prosessene. En haplotype som deles med Italia er vanskeligere å forklare og kan skyldes eldre udokumenterte utsettinger eller eldre felles opphav fra bestander som overlevde istidene i sørlige refugier.
Mitokondrielt DNA følger bare morslinjer
Forfatterne understreker at mitokondrielt DNA bare følger morslinjer og derfor ikke kan avklare nyere forbindelser eller bestandshistorie fullt ut. Lav DNA-kvalitet i enkelte ikke-invasive prøver begrenset også analysene, og gjentatte grunnleggereffekter under en bestandsutvidelse kan skape romlige mønstre som ligner isolasjon gjennom avstand. De etterlyser derfor raskere evolverende markører eller genomdata for å teste opphavet og dagens genetiske forbindelser hos ekorn i Portugal mer presist.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



