Elgen beholdt habitatvalgene etter omfattende kronetap fra barkbiller
Hunnelger i sørøstlige Wyoming, USA fortsatte å velge stort sett de samme naturtypene etter at et omfattende angrep av mountain pine beetle drepte trær i store områder med vrifuruskog. Da forskerne sammenlignet GPS-data samlet inn før og etter angrepet, fant de lite som tydet på at tapet av trekroner endret dyrenes overordnede valg av leveområder.
Studien ble publisert i The Journal of Wildlife Management 18. mars 2026. Den omfattet omtrent 340 000 hektar i Snowy Range i Medicine Bow-fjellene. Her førte barkbillen til omfattende dødelighet blant bartrær, med en topp i perioden 2007–2013. Dermed lå det omtrent ti år mellom de to periodene med GPS-sporing av elg.
Forskerne sammenlignet posisjoner fra hunnelger fulgt i 2005–2006 med dyr som ble fulgt i 2015–2017. De tidlige dataene besto av 54 010 vinterposisjoner og 31 443 sommerposisjoner fra 16 hunner. Etter barkbilleangrepet omfattet analysen 150 146 vinterposisjoner fra 44 hunner og 97 198 sommerposisjoner fra 34 hunner.
For å beskrive landskapet i detalj laget forskerne et arealdekkekart med en oppløsning på en halv meter. De skilte først mellom 16 vegetasjons- og arealklasser og slo deretter sammen funksjonelt like klasser til 12 kategorier i analysen, blant annet vier, osp, buskmark, åpent vann, levende barskog og barskog drept av barkbiller. Omtrent 27,4 % av den kartlagte barskogen ble klassifisert som barkbilledrept.
Forskerne undersøkte deretter habitatvalg på to skalaer. De analyserte hvilke deler av det større landskapet dyrene tok inn i leveområdene sine, og hvilke naturtyper de brukte innenfor disse områdene. Sommer og vinter ble analysert hver for seg.
Vier og osp forble viktige
Hovedmønsteret var svært likt i de to periodene. Både før og etter barkbilleangrepet valgte elgene tydelig områder med vier og osp. På den brede studieområdeskalaen unngikk de barskog og buskmark om sommeren, mens de om vinteren verken viste tydelig preferanse for eller unnvikelse av disse arealtypene. Hovedfunnet var at disse sesongmønstrene var svært like før og etter barkbilledrevet kronetap.
Dyr som hadde en større andel barkbilledrept skog innenfor leveområdet, viste riktignok sterkere unnvikelse av død barskog. Angrepet førte likevel ikke til en samlet omfordeling mot eller bort fra det bredere utvalget av naturtyper som var tilgjengelig for bestanden. Forfatterne konkluderte derfor med at de tidlige virkningene av barkbilledrevet tredød ikke endret habitatkvaliteten eller elgenes ressursvalg i merkbar grad i dette landskapet.
Funnet betyr ikke at død barskog var et foretrukket leveområde. Det viser i stedet at naturtypene elgene valgte mest konsekvent, særlig vier- og ospeområder, fortsatt var tilgjengelige og fortsatte å styre hvor dyrene oppholdt seg. Feltregistreringene ga dessuten lite støtte for at barkbilledøden hadde utløst en stor økning av busker, urter, gras eller starr under den døde barskogen, noe som svekker den forventede ernæringsgevinsten av kronetapet. Forfatterne påpeker også at vierområdene ga mye horisontalt dekke; feltmannskap fant ofte elgleier plassert rundt høye vierbusker på en måte som var forenlig med at dyrene fulgte skyggen gjennom dagen. Vegetasjon langs vann og annen løvdominert vegetasjon kunne dermed gi både foretrukket beite og termisk skjul.
Sammenligningen fanget et tidlig stadium etter tredøden
Sammenligningen var lagt opp for å skille virkningen av barkbilleangrepet så tydelig som mulig. Det oppsto ingen store skogbranner i studieområdet mellom de to periodene, og bergingshogst var fortsatt begrenset fram til etter den siste GPS-undersøkelsen. Forskerne brukte også feltregistreringer fra 60 punkter for å beskrive vegetasjonen under trekronene.
Forfatterne understreker at studien dekker et tidlig stadium etter barkbilleangrepet, og at GPS-materialet bare omfattet hunner; hanner kan bruke beite- og termoregulerende habitater annerledes. Skogstrukturen kan fortsette å endre seg i mange år når døde trær faller, undervegetasjonen reagerer og andre forstyrrelser oppstår. De etterlyser derfor videre forskning mens de rammede skogbestandene utvikler seg.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.