Ellipsevannbukk brukte urbane korridorer oftere, men overlappet mindre med mennesker i Botswana
En studie publisert i 2026 viser at ellipsevannbukk (Kobus ellipsiprymnus) brukte viltkorridorer forskjellig i urbane områder og jordbruksområder i Chobe-distriktet i Botswana. Data fra kamerafeller viste høyere sannsynlighet for daglig forekomst av vannbukk i urbane korridorer, samtidig som dyrene i mindre grad var aktive på samme tid som mennesker der.
Forskerne overvåket seks viltkorridorer: tre i det urbane Kasane–Kazungula-området og tre i jordbruksområdet Chobe Enclave. Bevegelsesutløste kameraer registrerte både dyreliv og menneskelig aktivitet. Dermed kunne forskerne sammenligne både hvor ofte ti pattedyrarter dukket opp i korridorene og hvor mye døgnaktiviteten deres overlappet med menneskers aktivitet.
Urbane korridorer hadde høyere forekomst av vannbukk, men lavere overlapp med mennesker
For ellipsevannbukk var den beregnede sannsynligheten for daglig forekomst 9 prosentpoeng høyere i de urbane korridorene. Samtidig var det beregnede tidsmessige overlappet mellom vannbukk og mennesker 7,2 % i urbane korridorer, mot 17,4 % i jordbrukskorridorene.
Ellipsevannbukk var dermed blant artene som reagerte ulikt på de to typene menneskepåvirket landskap. I studien som helhet var mønsteret artsavhengig: noen arter hadde større sannsynlighet for forekomst i jordbrukskorridorer, mens ellipsevannbukk og vortesvin hadde høyere daglig forekomst i urbane korridorer. Seks arter utenom elefant, deriblant ellipsevannbukk, hadde større tidsmessig overlapp med mennesker i jordbruksområdene.
Forskjellene mellom korridorene kan ikke tilskrives mennesker alene
Forskerne påpeker at forskjeller mellom korridortypene kan gjenspeile mer enn menneskelig påvirkning alene, blant annet ulik tilgang på ressurser, forskjeller i dyretetthet og andre økologiske forhold. De gjør også oppmerksom på at kameraoppsettet opprinnelig var laget for å registrere elefanter og derfor kan favorisere større arter. De urbane korridorene og jordbrukskorridorene ble dessuten overvåket i ulike tidsperioder, men forfatterne vurderer endringene i befolkning og utbygging i jordbruksområdet som små nok til at dette neppe endrer hovedtolkningen vesentlig.
Studien konkluderer med at viltkorridorer ikke kan forventes å fungere likt for alle arter. Fordi ellipsevannbukk og andre pattedyr reagerte forskjellig på arealbruken rundt korridorene, mener forskerne at naturvern og arealplanlegging bør ta hensyn til hvordan de enkelte artene faktisk bruker slike forbindelsesområder.
Økologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.