Et fåtall villsvin hadde uforholdsmessig mye bevegelse og kontakt i Europa
En europeisk sammenstilling av GPS-data fra villsvin (Sus scrofa) fant at de fleste dyrene var forholdsvis stedbundne over korte tidsvinduer, mens et lite mindretall hadde langt høyere bevegelses- og kontaktintensitet. Rapporten, publisert 13. mars 2026, samlet telemetridata fra 743 villsvin fulgt i 54 studieområder i 13 europeiske land. Bevegelse og kontakt ble oppsummert i 14-dagersperioder, en tidsramme valgt fordi den er relevant for epidemiologien til afrikansk svinepest.
Datasettet besto av nær 3,9 millioner GPS-posisjoner samlet inn mellom 2003 og 2024. Medianen for største forflytning var omtrent 1 km innenfor en 14-dagersperiode, mens den samlede tilbakelagte distansen lå rundt 50 km i samme tidsrom. Begrenset nettoforflytning betydde derfor ikke nødvendigvis at dyret beveget seg lite innenfor leveområdet. I analyser over to måneder viste de fleste dyrene fortsatt sterk stedstrohet, men et lite mindretall forflyttet seg mer enn 10 km; den største registrerte forflytningen var rundt 66 km.
De sesongmessige toppene var ulike mellom atferdsmålene
De sesongmessige toppene var ulike for de forskjellige atferdsmålene. Bevegelsesrate, leveområdestørrelse og nattaktivitet var høyest om høsten og vinteren, kontakt mellom sosiale grupper toppet seg om vinteren og våren, mens kontakt med svinebruk var høyest om våren og sensommeren. Hanner brukte større områder og bandt oftere sammen sosiale grupper enn hunner. Variasjonen i bevegelse og mellomgruppekontakt var størst hos subadulte hanner, mens voksne hanner hadde hyppigst kontakt med svinebruk.
Landskapet påvirket også bevegelse og kontakt
Landskapet hadde også betydning. Middels grad av skogdekke og mosaikker av skog og jordbruksmark var knyttet til mer bevegelse, større arealbruk og hyppigere kontakt både mellom grupper og med svinebruk. Høyere villsvintetthet var forbundet med mindre leveområder og kortere forflytning, men mer kontakt med svinebruk; kontakten mellom villsvingrupper toppet seg derimot ved mellomliggende tettheter og økte ikke jevnt med bestandstettheten. Drivjakt var knyttet til mer bevegelse, større arealbruk og økt nattaktivitet, men ga ikke en konsekvent økning i langvarig nettoforflytning eller direkte kontaktrater.
Forfatterne peker på denne variasjonen mellom individer, årstider og landskap som viktig for modellering og kontroll av afrikansk svinepest. Rapporten viser at særlig mobile individer og perioder med økt bevegelse og kontakt kan ha større betydning for smitterisiko enn et gjennomsnittlig villsvin.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.