Hopp til innhold

Fem prosent av GPS-merkede villsvin sto for halvparten av de potensielle kontaktene med svinebruk

Wild boar in Germany with head and upper body clearly visible
Forskning · Økologi

En europeisk GPS-studie fant at besøk fra villsvin (Sus scrofa) ved svinebruk var konsentrert hos en liten andel av dyrene og gårdene. Forskerne analyserte sporingsdata fra 187 villsvin og plasseringen av 457 svinebruk fordelt på 32 studieområder i åtte europeiske land, og identifiserte 3 322 potensielle kontakthendelser.

Studien definerte kontakt som en simulert femminuttersposisjon for villsvin innen 50 meter fra grensen til et svinebruk. Sammenhengende posisjoner ble slått sammen til én hendelse, og hendelser med mindre enn én times mellomrom ble også slått sammen. Registreringene representerer derfor potensielle besøk eller kontakter ved gårdsgrensen, ikke bekreftet direkte fysisk kontakt med tamgris.

Kontaktene var konsentrert hos få dyr

Bare 85 av de 187 GPS-merkede villsvinene hadde minst én registrert kontakt med et svinebruk. Fordelingen var svært skjev: 5 % av villsvinene og 1 % av gårdene sto for halvparten av alle kontakthendelsene. I gjennomsnitt hadde hvert villsvin 1,59 kontakter per måned med et gitt svinebruk og 2,58 kontakter per måned når alle gårder innenfor individets månedlige leveområde ble tatt med.

Landskap og nærhet påvirket kontaktfrekvensen

Kontaktfrekvensen økte med skogdekke rundt gårdene, menneskelig påvirkning, lokal villsvintetthet og hvor nær individet befant seg et svinebruk. Større gårder hadde høyere kontaktfrekvens, mens gårder med mer bygningsmasse hadde færre kontakter. Hendelsene skjedde hovedsakelig etter solnedgang og rundt soloppgang. Sesongmønsteret var også forskjellig mellom kjønnene: hannene hadde topper i mars og igjen i august–september, mens kontaktfrekvensen hos hunnene økte svakt gjennom vinteren.

Forskerne konkluderer med at risikoen for kontakt i grenseflaten mellom villsvin og tamgris er sterkt konsentrert til bestemte dyr, gårder, steder og tidspunkt. De mener dette kan brukes til å målrette tiltak mot sykdomssmitte, særlig rundt store gårder i skogsrike landskap og i perioder der besøkene er hyppigst.

Kilder og bildekreditering

  1. Morelle, K., Wielgus, E., Brogi, R., Bhardwaj, M., Chamaillé-Jammes, S., Baubet, E., Saïd, S., Licoppe, A., De Waele, V., Casaer, J., Scheppers, T., Jezek, M., Kjellander, P., Brivio, F., Nahlik, A., Tari, T., Klamm, A., Apollonio, M., Arnold, J., … Porphyre, T. (2026). Spatio-temporal patterns and risk factors of wild boar–pig farm contact across Europe. Journal of Applied Ecology, 63(2), e70314. https://doi.org/10.1111/1365-2664.70314Primary open-access research article first published online 21 February 2026. GPS data from 187 wild boars and 457 pig farms across 32 sites in eight European countries were used to estimate potential farm contacts. The study identified 3,322 contact events; 5% of tracked boars and 1% of farms accounted for half of all events. Contacts were concentrated after sunset and around sunrise and increased with forest cover, human footprint, wild-boar density and proximity to farms.

Bilde: Bramans / Wikimedia Commons — villsvin (Sus scrofa) i Oberursel i Hessen, Tyskland, 8. mars 2015; illustrasjonsfoto fra ett av landene som inngikk i den europeiske GPS-studien, ikke et GPS-merket studiedyr. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.