Fiskemåkeunger hadde kortere hode–nebblengde etter at foreldrene fikk fisk fra et forurenset habitat

Hva foreldrene spiser mens eggene dannes, kan påvirke utviklingen hos ungene. I et fôringsforsøk fikk hekkende fiskemåker (Larus canus) fisk fra enten et forurenset eller et rent habitat mens de la egg. Fisken fra det forurensede habitatet—sandflyndre (Limanda limanda)—inneholdt mer av ikke-essensielle sporelementer og mindre energi enn morten (Rutilus rutilus) fra det rene habitatet.
Ungene til foreldre som fikk fisk fra det forurensede habitatet, hadde kortere hode–nebblengde da de klekket, og hadde en tendens til å veie mindre. De hadde også lavere grunnnivåer av kortikosteron, et hormon som inngår i fuglers energiregulering og respons på utfordringer. Sammenhengen mellom ungenes vekst og kortikosteronnivå var dessuten forskjellig mellom gruppene.
Diettene skilte seg på flere måter
Forsøket knytter foreldrenes kosthold under eggdannelsen til forskjeller i ungenes utvikling. Men forskerne sammenlignet to fiskearter fra ulike habitater, og fisken skilte seg både i innhold av sporelementer og energi. Resultatene viser derfor en effekt knyttet til den samlede kostholdsbehandlingen; de kan ikke fastslå om forurensning, lavere energiinnhold, fiskearter eller en kombinasjon av disse forklarer forskjellene hos ungene.
Studien gir eksperimentell støtte for at endringer i foreldrenes mat kan henge sammen med virkninger i neste generasjon. Det er viktig fordi forhold under den tidlige utviklingen kan få varige følger for dyrets livsdyktighet.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



