Hopp til innhold

Fuglemangfoldet sank etter etablering av storskarvkolonier på små øyer i Østersjøen

Great cormorant standing on nesting material in Estonia
Forskning · Økologi

Langtidsovervåking av små øyer nordøst i Østersjøen viste at mangfoldet av hekkefugler gikk ned etter at kolonier av storskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) ble etablert. Studien analyserte årlige hekkefugldata fra 261 øyer langs den estiske kysten fra 1960 til 2022, slik at de samme øysamfunnene kunne følges før, under og i noen tilfeller etter at storskarven tok dem i bruk.

Forskerne brukte Shannons diversitetsindeks, som kombinerer antall arter med hvor jevnt individene er fordelt mellom artene. En lavere verdi betyr derfor at øya har færre hekkearter, at fuglesamfunnet er sterkere dominert av noen få arter, eller begge deler.

Mangfoldet gikk ned etter etablering av storskarvkolonier

Mangfoldet av hekkefugler hadde en negativ sammenheng med etablering av storskarvkolonier. Blant artene med tydeligst negativ respons var gråmåke (Larus argentatus), fiskemåke (Larus canus) og sjøorre (Melanitta fusca), mens knoppsvane (Cygnus olor) viste den tydeligste positive responsen.

Forfatterne tolker samfunnsmønsteret som tegn på sterk konkurranse om begrenset hekkehabitat på små marine øyer. Tette storskarvkolonier kan også endre vegetasjonen gjennom hekking, tråkk og næringstilførsel og dermed forandre habitatstrukturen for andre fugler. Studien peker derfor både på direkte konkurranse om plass og kolonidrevne habitatendringer som mekanismer som kan forme fuglesamfunnene.

Mangfoldet begynte å hente seg inn etter at koloniene ble forlatt

Endringen var ikke permanent på alle øyene. Der storskarvene senere forlot hekkekoloniene, begynte Shannon-mangfoldet å nærme seg tidligere nivåer igjen. Dette før–under–etter-mønsteret styrker koblingen mellom kolonitilstedeværelse og endringen i fuglesamfunnet, selv om enkeltarter ikke reagerte i samme retning.

Forfatterne konkluderer med at svært tallrike kolonirugende fugler kan bli viktige økologiske påvirkere på små øyer. Den uvanlig lange tidsserien — 261 øyer gjennom mer enn seks tiår — gjorde det mulig å skille slike samfunnsendringer fra vanlig variasjon mellom øyer langt bedre enn en kortvarig sammenligning ville gjort.

Kilder og bildekreditering

  1. Verliin, A., Meitern, R., Rasmann, E., Vetemaa, M., Eschbaum, R., Albert, A., Taal, I., Linnas, T.-T., & Saks, L. (2026). Loss of avian biodiversity on Baltic islands after establishment of cormorant colonies. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 293(2071), 20253138. https://doi.org/10.1098/rspb.2025.3138Primary open-access peer-reviewed study published online 27 May 2026. Annual breeding-bird monitoring from 261 islands along the Estonian Baltic coast covering 1960–2022 showed a significant negative association between great cormorant colony establishment and Shannon diversity. Diversity began to recover after cormorants abandoned colonies.

Bilde: Kristian Pikner / Wikimedia Commons — storskarv fotografert på reirmateriale i Estland 8. juli 2017; representativt estisk artsbilde, ikke en fugl fra datasettet på de overvåkede øyene. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Storskarv Phalacrocorax carbo Utforsk arten Gråmåke Larus argentatus Utforsk arten Fiskemåke Larus canus Utforsk arten Knoppsvane Cygnus olor Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.