Hopp til innhold

Forsterket barasingha-bestand i Manas nær tredoblet seg fra 2017 til 2023

Swamp deer at Manas National Park

Den forsterkede bestanden av barasingha (Rucervus duvaucelii), også kjent som myrhjort, i Manas nasjonalpark i Assam, India nær tredoblet seg mellom 2017 og 2023. Dyrene tilhører den østlige underarten Rucervus duvaucelii ranjitsinhi, som nå bare finnes i Manas og Kaziranga nasjonalparker i Assam.

Bestanden i Manas var blitt redusert til færre enn 20 dyr etter langvarig jakt, krypskyting og uro i området. For å styrke denne restbestanden flyttet naturvernere 36 barasingha fra Kaziranga til Manas i to omganger: 19 i desember 2014 og 17 i februar 2017.

Bestanden økte fra 62 til 174 dyr

Overvåkingen viste en økning fra anslagsvis 62 dyr i april 2017 til 174 i april 2023. Det tilsvarer en gjennomsnittlig eksponentiell vekst på rundt 17,1 % per år gjennom perioden. I klartekst var den overvåkede bestanden nesten tre ganger så stor etter seks år.

Bestanden i 2023 bestod av omtrent 56 % voksne hunner, 21 % voksne hanner, 14 % ungdyr og 9 % kalver. Dyrene hadde også spredd seg til flere egnede områder i nasjonalparken, i tråd med at en voksende bestand tok i bruk mer av de tilgjengelige gressmarks- og våtmarkshabitatene.

Gressmarkene ble telt samtidig i avgrensede blokker

Bestandsestimatene bygget på en blokktellingsmetode som er tilpasset dyr som samler seg i høye og sumpete gressmarker. Gressmarkene i parken ble delt inn i blokker på i gjennomsnitt omkring 5,3 km², og lag telte direkte observerte hjorter samtidig i de ulike blokkene under morgentellinger. Samtidige tellinger reduserer risikoen for at dyr som beveger seg mellom områder blir telt to ganger.

I tillegg brukte forskerne observasjoner fra vakttårn og fra elefantrygg for å følge utbredelse, gruppesammensetning og sesongvariasjon. Studien kombinerte dermed gjentatt feltarbeid med offisielle bestandsestimater fra 2017 til 2023.

Den positive prognosen avhenger av fortsatt lav dødelighet

Forskerne brukte også en bestandsmodell for å undersøke mulige framtidsscenarier i stedet for bare å forlenge den observerte vekstkurven. Simuleringene tok inn demografiske data fra overvåkingen, den historiske bestandsflaskehalsen, mulige katastrofer og en antatt bæreevne på omkring 750 dyr.

Under grunnscenarioets forutsetninger ga modellen videre vekst og ingen simulerte utryddelser gjennom 100 år. Det betyr ikke at bestanden er garantert trygg. Scenarier med høy voksendødelighet eller kraftige og hyppige branner ga langt dårligere utvikling, og viser at den positive prognosen avhenger av fortsatt beskyttelse og egnede leveområder.

Sen brenning kan treffe kalvingsperioden

Skjøtsel av gressmarkene var en av hovedutfordringene studien trakk fram. Barasinghahunnene kalver fra midtvinter og fram mot monsunperioden, og unge kalver ligger skjult i høyt gress i flere uker. Brenning sent i sesongen, særlig i februar og mars, kan derfor overlappe med denne sårbare perioden og kan også fremme fremmede plantearter.

Forfatterne anbefaler lavintensiv flekkbrenning tidligere i sesongen, i november og desember, framfor omfattende sen brenning. De framhever også fortsatt vern og restaurering av gressmarker, sumper og vannområder, styrket innsats mot krypskyting og langsiktig bestandsovervåking.

Veksten etter bestandsforsterkningen er betydelig, men skyldes ikke nødvendigvis flyttingen alene. De flyttede dyrene ble satt inn i en eksisterende restbestand samtidig som beskyttelse og habitatforvaltning ble styrket. Studien framstiller derfor gjenoppbyggingen i Manas som resultatet av bestandsforsterkning støttet av fortsatt naturvernarbeid.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bevaringsutsetting

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Barasingha Rucervus duvaucelii Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.