Førsteårsfugler hadde oftere og flere fjærlus på vingene under høsttrekket gjennom Polen

Tyggende fjærlus er små ektoparasittiske insekter som lever på fuglenes kropp og fjær; mange fjærlevende arter spiser fjærmateriale og kan påvirke fjærdraktens tilstand. Førsteårsfugler hadde oftere fjærlus på vingene enn voksne og hadde også flere lus i gjennomsnitt under høsttrekket gjennom det sentrale Polen. Forskerne undersøkte 1 403 individer fra 20 vadefuglarter som ble fanget fra midten av juli til slutten av september i 2019–2021 ved det kunstige Jeziorsko-magasinet og i den naturlige dalen langs midtre Wisła.
Både forekomst og lusemengde varierte kraftig mellom artene
Forekomsten og mengden lus varierte kraftig mellom artene. Blant artene med store nok utvalg til å beregne forekomst hadde 15 % av 199 strandsniper (Actitis hypoleucos) lus på vingene, mot 53 % av 15 gluttsniper (Tringa nebularia). På tvers av artene med tilstrekkelig utvalg varierte forekomsten fra 9 til 94 %.
Forskerne identifiserte 26 arter av tyggende fjærlus i et delutvalg fra 236 fugler fordelt på 17 vadefuglarter. De fleste var sterkt vertsspesifikke: 22 av de 26 luseartene ble bare funnet på én vertsart i dette delutvalget.
Kroppskondisjon hang bare sammen med lusemengde hos grønnstilk
Den tydeligste sammenhengen med kroppskondisjon ble funnet hos førsteårs grønnstilk (Tringa glareola). I analyser av 454 grønnstilker og 384 enkeltbekkasiner (Gallinago gallinago) ved Jeziorsko hadde grønnstilker med mer lus mindre fettreserver og lavere kroppsmasse korrigert for kroppsstørrelse. Den samme sammenhengen ble ikke funnet hos enkeltbekkasin. Studien viser en korrelasjon og kan derfor ikke avgjøre om mye lus svekket fuglenes kondisjon, eller om fugler i dårligere kondisjon lettere fikk større lusemengder.
Årstid og rasteplass endret også mønsteret
De to artene viste også ulike endringer gjennom trekksesongen. Lusemengden økte hos grønnstilk, mens både forekomst og mengde sank hos enkeltbekkasin. Forfatterne trekker fram ulik trekkstrategi som én mulig forklaring: grønnstilk er en tidspresset langdistansetrekker, mens enkeltbekkasin trekker kortere og mange førsteårsfugler skifter vingefjær under trekket, noe som kan fjerne lus fysisk.
Lusebelastningen var dessuten høyere ved det kunstige magasinet enn i den naturlige elvedalen. Forfatterne foreslår at større og tettere flokker ved Jeziorsko kan gi flere muligheter for overføring av lus. Den raske visuelle kontrollen omfattet bare vingene, så tallene beskriver lus som ble oppdaget der og undervurderer trolig den samlede lusemengden på hver fugl.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



