Grønnstilkhunner var større, men kroppsmål ga sikker kjønnsbestemmelse for bare rundt 17 % av fuglene

En studie fra 2026 fant at hunner av grønnstilk (Tringa glareola) var større enn hanner i alle de målte lineære kroppsmålene, men overlappingen mellom kjønnene var for stor til at ett enkelt mål kunne brukes til sikker kjønnsbestemmelse.
Forskerne målte 168 voksne fugler som ble fanget under vårtrekket nær Turov i Belarus mellom 2015 og 2021, og bestemte kjønn molekylært fra blodprøver. Deretter testet de kombinasjoner av ytre kroppsmål for å utvikle diskriminantfunksjoner – statistiske funksjoner som kombinerer flere mål for å anslå kjønn. Den sterkeste kjønnsdimorfien gjaldt nalospi-lengde, altså avstanden fra nebbspissen til den bakre kanten av neseboret, fulgt av nebblengde. Også vinge-, hode- og beinmål skilte seg i gjennomsnitt mellom hanner og hunner.
Kroppsmål var nyttige, men ikke sikre for alle fugler
En funksjon basert på vingelengde og nebblengde klassifiserte omkring 73 % riktig når alle individer ble tildelt et kjønn, med høyere treffsikkerhet for hanner enn for hunner. Da forskerne i stedet satte terskler som skulle holde feilklassifisering nær 5 % for hvert kjønn, ble klassifiseringen sikrere for fuglene som faktisk kunne bestemmes, men omkring 83 % ble stående uten kjønnsbestemmelse. Med en terskel på 10 % feilklassifisering sank andelen ubestemte til 66 %.
Forfatterne konkluderer med at funksjonene likevel kan være nyttige i store datasett, særlig når forskere trenger sikre kjønnsbestemmelser for en del av de fangede fuglene eller vil analysere eldre biometriske datasett på nytt.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



