Kloakkmikrobiomet skilte seg mellom grønnstilk og enkeltbekkasin ved et ungarsk rasteområde
Grønnstilk (Tringa glareola) og enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) som rastet i det samme ungarske våtmarksområdet, hadde ulik sammensetning av bakterier i kloakkmikrobiomet. Studien analyserte prøver fra 54 fugler fanget ved Andaháza nær Berettyóújfalu mellom slutten av juli og slutten av oktober 2023: 21 grønnstilker og 33 enkeltbekkasiner.
Kloakken er fuglenes felles åpning for fordøyelses-, urin- og kjønnsorganene. Forskerne sekvenserte bakterienes 16S rRNA-gen fra prøvene for å sammenligne hvilke bakteriegrupper som var til stede, hvor mangfoldig hver prøve var og hvor like individer av samme fugleart var hverandre.
Samlet mangfold var likt, men bakteriesamfunnene var forskjellige
Sekvensdataene inneholdt 1 109 bakterietaksa klassifisert til artsnivå, fordelt på 18 rekker. Mål på alfadiversitet — hvor stort og jevnt fordelt bakteriemangfoldet var innen hver enkelt prøve — skilte seg ikke signifikant mellom grønnstilk og enkeltbekkasin.
Hvilke bakterier som dominerte og de relative mengdene var derimot forskjellige. Fugleart forklarte 9,4 % av den multivariate variasjonen i samfunnssammensetningen. Grønnstilk hadde særlig mye Fusobacteria, i gjennomsnitt 29,4 % av sekvensene mot 8,8 % hos enkeltbekkasin. Enkeltbekkasin hadde til gjengjeld en langt større andel Firmicutes.
Mikrobiomet varierte mer mellom individuelle grønnstilker
Bakteriesamfunnene hos enkeltbekkasin lignet mer på hverandre, mens grønnstilkene viste større variasjon mellom individer. Med studiens definisjon av et kjernemikrobiom — bakterier som forekom hos minst 80 % av fuglene og samtidig nådde en minste relativ andel — var det bare enkeltbekkasin som hadde bakterier som oppfylte kravet.
Catellicoccus marimammalinum forekom hos nesten alle enkeltbekkasinene og var langt vanligere der enn hos grønnstilk. Den var også den enkeltarten av bakterier som bidro mest til den samlede forskjellen mellom de to fugleartene.
Fødeøkologi er en mulig forklaring, ikke en påvist årsak
De to vadefuglene finner mat på ulike måter selv i samme våtmark. Enkeltbekkasin sonderer dypere i vått sediment med det lange nebbet, mens grønnstilk i større grad finner byttet visuelt på grunt vann og nær overflaten. Grønnstilk kan derfor få i seg en større andel insektbytte og mer kitin.
Forfatterne foreslår at kitinrik føde og eksponering for bakterier i grunne sedimenter kan bidra til den høye andelen Fusobacteria hos grønnstilk. De peker på N-acetylglukosamin, som frigjøres når kitin brytes ned, som én mulig kobling kjent fra andre systemer. Mekanismen ble ikke testet direkte hos fuglene og er fortsatt en hypotese.
DNA-påvisning viste ikke infeksjon eller smittespredning
16S-dataene inneholdt sekvenser klassifisert til bakteriearter som kan omfatte kjente dyre- eller humanpatogener, blant annet Mycoplasma iowae, Brachyspira hyodysenteriae, Campylobacter jejuni, Aeromonas veronii og Vibrio cholerae. Det ble også påvist sekvenser klassifisert som Escherichia coli og Enterococcus faecalis, som kan være relevante i overvåking av antimikrobiell resistens.
Påvisning av DNA-sekvenser viser ikke i seg selv at bakteriene var levende, at fuglene var infisert eller syke, eller at de spredte bakteriene videre. Resultatet identifiserer bakterielt DNA som kan være relevant for framtidig One Health-overvåking, ikke en dokumentert sykdomshendelse.
Det sikreste biologiske hovedresultatet er derfor ikke at den ene fuglearten hadde et generelt «rikere» mikrobiom. Artene skilte seg i hvilke bakterier som dominerte og i hvor stabile kloakksamfunnene var mellom individer. Fødevalg og måten de finner mat på kan bidra, men mange andre faktorer som påvirker fuglers mikrobiom ble ikke målt i studien.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.