Hopp til innhold

Arv og tidlig oppvekstmiljø påvirket hvor svarthvite fluesnappere oppholdt seg utenfor hekkesesongen

Male European pied flycatcher perched on a thin branch
Forskning · Økologi

En studie publisert i Science 25. juni 2026 fant at både arv og miljøet tidlig i livet bidrar til å bestemme hvor svarthvite fluesnappere (Ficedula hypoleuca) oppholder seg utenfor hekkesesongen i Afrika. Forskerne sporet fugler fra åtte hekkebestander gjennom artens utbredelse fra Spania til vestlige Sibir og fant tydelige bestandsvise forskjeller i områdene fuglene brukte utenfor hekkesesongen.

Til tross for at hekkebestandene lå tusenvis av kilometer fra hverandre, fulgte de sporede fuglene en påfallende felles høstrute. De samlet seg på Den iberiske halvøy, brukte Spania og Portugal som rasteområder og gjennomførte deretter en omtrent 40 timer lang sammenhengende flyging til Afrikas vestligste del før trekket dreide østover. Spanske hekkefugler tilbakela rundt 3 000 kilometer om høsten, mens fugler fra vestlige Sibir kom opp mot 13 000 kilometer fordi de først tok en stor omvei sørvestover og deretter fortsatte østover i Afrika.

Den felles ruten er viktig for tolkningen av hva som er arvelig. Forskergruppen mener at forskjellene mellom bestandene neppe bare skyldes ulike nedarvede kompassretninger fra hvert hekkeområde. Minst en del av det arvelige trekkprogrammet kan i stedet bestemme hvor lenge fuglene fortsetter å trekke langs i hovedsak samme rute. Det robuste resultatet er selve lengdegradsmønsteret: vestlige hekkebestander oppholdt seg lengst vest, mens den østligste hekkebestanden fortsatte betydelig lenger øst i Afrika.

Flytting av nederlandske egg til Sverige skilte arv fra oppvekstmiljø

For å skille arvelige effekter fra miljøet etter klekking flyttet forskerne egg fra nederlandske reir til Sør-Sverige. Der ble ungene ruget ut og fostret opp av svenske fosterforeldre. Nederlandske fugler som ikke var flyttet, oppholdt seg normalt rundt 500 kilometer lenger øst enn svenske fugler utenfor hekkesesongen. Genetisk nederlandske fugler som vokste opp i Sverige, endte senere i områder mellom de typiske nederlandske og svenske områdene.

Forsøket omfattet også avkom med blandet nederlandsk og svensk opphav som ble født i Sverige. Disse fuglene lå nærmere det svenske mønsteret. Samlet viser fosterfuglene og avkommet med blandet opphav at verken arv eller oppvekstmiljø alene bestemte hvor fuglene endte.

Miljøeffekten var ikke enkel læring av trekkruten fra foreldrene

Svarthvite fluesnappere trekker alene og hovedsakelig om natten, og ungfuglene legger ut på høsttrekket senere enn foreldrene. Forskerne avviser derfor en enkel forklaring der ungene lærer ruten ved å følge erfarne voksne. Effekten av oppvekstmiljø må i stedet oppstå gjennom utvikling, tidspunkt eller annen informasjon fuglene får før eller under sitt første selvstendige trekk; studien reduserer ikke dette til én enkelt mekanisme.

Resultatet er viktig fordi bestandsvise områder utenfor hekkesesongen inngår i fuglenes årlige tidsplan. En arvelig komponent kan begrense hvor raskt trekkforbindelsene endres når klima og sesongtiming forskyves. Samtidig kan spredning mellom hekkebestander skape nye kombinasjoner av hekkeområder og områder utenfor hekkesesongen, slik flytteforsøket viste. Studien dokumenterer dermed både begrensning og fleksibilitet: reisemålet er verken genetisk fastlagt alene eller fritt lært gjennom erfaring.

Kilder og bildekreditering

  1. Lamers, K. P., Ouwehand, J., Ubels, R., Nicolaus, M., Camacho, C., Potti, J., Bell, F., Burgess, M., Lampe, H. M., Nilsson, J. Å., Kerimov, A., Ilyina, T., Belskii, E., Grinkov, V. G., Sternberg, H., & Both, C. (2026). Innate factors and ontogeny determine nonbreeding areas of migrant songbirds. Science, 392(6805), 1375–1379. https://doi.org/10.1126/science.ads0532Primary peer-reviewed study first published 25 June 2026. Pied flycatchers were tracked across their breeding range, and an egg-translocation experiment between the Netherlands and Sweden showed that both inheritance and natal environment influence population-specific non-breeding areas.
  2. University of Groningen. (2026, June 25). Migratory birds find their wintering spot in Africa thanks to an interplay between genes and environment.Institutional research release from the coordinating team. It describes eight tracked breeding populations, autumn convergence in Spain and Portugal, the long detour to western Africa and the Netherlands–Sweden translocation experiment.
  3. Estación Biológica de Doñana – CSIC. (2026, June 26). Genes and experience determine where a small migratory bird spends the winter.Institutional supporting source describing eight breeding populations from Spain to western Siberia, shared migration through the Iberian Peninsula and West African coast, and population-specific non-breeding areas extending from Senegal and nearby regions eastward to Central Africa.

Bilde: Hovedbildet viser svarthvit fluesnapper. Foto: ViiruPesonen. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.