Hopp til innhold

Genetisk variasjon hos ekorn speilet skoglandskapet 40–50 år tidligere

Eurasian red squirrel in France
Forskning · Genetikk & genomikk

Genetisk variasjon hos ekorn (Sciurus vulgaris) i Sør-Frankrike hang sterkest sammen med mengden og fordelingen av skog som hadde eksistert omkring 40–50 år før dyrene ble prøvetatt. Sammenhengen var også tydeligst over store landskapsskalaer, med radier på omtrent 12 km eller mer.

Forskerne brukte mer enn 1 100 hårrør fordelt på fem studieområder på 16 × 16 km. Slike rør samler hår når ekorn passerer gjennom dem, slik at DNA kan hentes inn uten at hvert dyr må fanges. Til sammen ble 443 individuelle ekorn genotypet ved 16 mikrosatellittmarkører.

To mål beskrev den genetiske variasjonen

Forskerne målte genetisk variasjon på to måter. Allelrikdom beskriver hvor mange ulike genetiske varianter, eller alleler, som finnes når det korrigeres for ulik prøvestørrelse. Forventet heterozygositet beskriver sannsynligheten for at to tilfeldig valgte kopier av en genetisk markør fra bestanden er forskjellige. Høyere verdier betyr dermed at bestanden har bevart et bredere genetisk mangfold.

Historiske skogkart fra 1900 til 2019 ble deretter brukt til å beregne både hvor stor andel av landskapet som var skog og hvor mange separate skogfragmenter som lå rundt prøvelokalitetene. Beregningene ble gjentatt på flere romlige skalaer, fra 4 til 18 km rundt hvert punkt, og for ulike historiske tidspunkter.

Det sterkeste genetiske signalet kom fra skoglandskapet flere tiår tidligere

Både allelrikdom og forventet heterozygositet hang sterkest sammen med skogforholdene rundt 1980, ikke med de nyeste landskapskartene. Det tilsvarer en forsinkelse på omtrent 40–50 år, altså mange ekorngenerasjoner.

En slik forsinkelse er biologisk forståelig fordi genetisk variasjon ikke reagerer øyeblikkelig på habitatendringer. Bestandsstørrelse, spredning mellom skogfragmenter, reproduksjon og genetisk drift endrer allelfrekvenser gjennom flere generasjoner. Genetikken som måles i dag kan derfor fortsatt bære preg av landskapet som fantes flere tiår tidligere.

Fragmentering hang ulikt sammen med genetisk variasjon ved ulike skogmengder

Studien fant ikke én universell effekt av fragmentering. Når relativt lite skog var igjen i landskapet, var den genetiske variasjonen gjerne høyere når skogen var samlet i færre og større fragmenter. Dersom en liten skogmengde splittes i mange deler, kan resultatet bli små og isolerte lokale bestander der genetisk drift lettere reduserer variasjonen.

Når landskapet fortsatt inneholdt relativt mye skog, var mønsteret motsatt: genetisk variasjon var gjerne høyere når skogen var fordelt på flere fragmenter. Forfatterne diskuterer flere mulige forklaringer, blant annet større lokale bestander, at flere bestander kan gjøre systemet mindre sårbart dersom én går tapt, og at bestander i ulike fragmenter kan bli genetisk mer forskjellige. Studien kunne ikke avgjøre hvilken av disse prosessene som skapte mønsteret.

Sammenhengen mellom fragmentering og genetisk variasjon avhenger dermed av hvor mye habitat som finnes totalt. Det samme antallet skogfragmenter kan representere svært ulike forhold dersom de rommer mesteparten av landskapets skog eller bare små rester.

Dagens kart forklarer ikke nødvendigvis dagens genetiske mønster

Resultatene viser hvorfor dagens habitatkart ikke nødvendigvis forklarer dagens genetiske mønster. Genetiske mønstre kan reagere langsomt på landskapsendringer, slik at dagens genetiske variasjon fortsatt kan henge sterkere sammen med skogstrukturen flere tiår tilbake.

Studien viser ikke at dagens skogendringer er uviktige. Poenget er at genetiske følger av landskapsendringer kan bruke mange generasjoner på å bli målbare. Forfatterne mener derfor at både skogmengde og fragmentering må vurderes sammen og på biologisk relevante romlige og historiske skalaer når langsiktige landskapseffekter på ekorn og andre skoglevende arter skal vurderes.

Kilder og bildekreditering

  1. Clake, D. J., Demiralp, V., Coulon, A., & Albert, C. H. (2026). Time-lag in the interacting effects of habitat amount and fragmentation on genetic diversity in red squirrels (Sciurus vulgaris). Landscape Ecology, 41, 135. https://doi.org/10.1007/s10980-026-02374-3Primary peer-reviewed study published 21 May 2026. More than 1,100 hair tubes were deployed across five 16 × 16 km study areas in southern France; 443 squirrels were genotyped at 16 microsatellite loci. Genetic diversity was most closely related to landscape conditions roughly 40 years earlier and at spatial scales of 12 km radius or larger.

Bilde: Clément Bardot / Wikimedia Commons — vilt ekorn fotografert i Frankrike 24. november 2024; representativt artsfoto, ikke et identifisert studiedyr. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ekorn Sciurus vulgaris Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.