Hopp til innhold

Halsringobservasjoner og GPS ga lignende anslag for årsarealet hos trekkende grågjess

Greylag goose with a yellow coded neck ring feeding on grass
Forskning · Annen forskning

En svensk studie undersøkte om gjenobservasjoner av kodede halsringer og GPS-sporing gir det samme overordnede bildet av forflytningene til grågås (Anser anser). For trekkende fugler var svaret i hovedsak ja: metodene ga lignende anslag for arealbruk gjennom året og mellom sesonger, selv om datatettheten var svært forskjellig.

Materialet kom fra fem fangststeder i Sverige. Mellom 2017 og 2022 fikk 665 gjess individuelt kodede halsringer, mens 156 fikk GPS-halsbånd. En halsring gir bare en posisjon når noen ser fuglen, leser koden og rapporterer observasjonen, mens GPS-en registrerer posisjoner automatisk og langt oftere.

Begge metodene ga lignende mønstre i den overordnede arealbruken

For fugler med nok observasjoner ga halsringer og GPS i hovedsak sammenlignbare anslag for hvor trekkende gjess oppholdt seg gjennom året. Også sommer- og vinterområdene viste omtrent samme grad av geografisk overlapp uavhengig av hvilken sporingsmetode som var brukt.

Halsringdataene var noe mer geografisk skjeve fordi de avhenger av hvor observatører befinner seg, men ikke så mye at de hindret brukbare anslag for den storstilte utbredelsen til godt rapporterte trekkgjess.

Bevegelseshastighet krevde den finere tidsoppløsningen fra GPS

Forskjellen mellom metodene ble langt større når analysen var avhengig av tiden mellom posisjonene. GPS-data beskrev bevegelsene på en tidsskala på uker, mens de spredte halsringobservasjonene ga anslag som strakte seg over flere måneder. Forfatterne vurderer dette som en kraftig overestimering som skyldes lange og uregelmessige intervaller mellom observasjonene.

Halsringer egner seg derfor godt til spørsmål om hvor trekkende gjess oppholder seg gjennom sesongene, men ikke til pålitelige beregninger av trekkhastighet eller andre mer detaljerte bevegelsesprosesser.

Mer stedbundne fugler i sør var vanskeligere å følge med halsringer

Halsmerkede gjess fra de to sørligste fangststedene ble rapportert for sjelden til at forskerne kunne sammenligne arealbruken deres skikkelig med GPS-fuglene. Disse bestandene hadde flere stedbundne og korttrekkende individer, så det gode samsvaret mellom metodene gjelder tydeligst trekkende gjess fra områder med bedre rapporteringsdekning.

Forfatterne konkluderer med at langvarige halsmerkingsdata fortsatt er godt egnet til forvaltningsspørsmål om den overordnede arealbruken til trekkende grågjess i Europa. Når flere gjess forkorter trekket og overvintrer nærmere hekkeområdene, blir det samtidig viktig at observatørnettverket fortsatt gir nok registreringer til å fange slike endringer.

Kilder og bildekreditering

  1. Do GPS collars and coded neckbands tell the same story about year-round movements in geese?Primary peer-reviewed open-access study comparing coded-neckband resightings and GPS tracking in greylag geese from five Swedish capture sites.

Bilde: Hovedbildet viser grågås. Foto: Bärbel Miemietz. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Grågås Anser anser Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.