Tre genomiske linjer hos granmeis samsvarte med artens viktigste sangtyper
Grensene mellom granmeisens (Poecile montanus) sangtyper i Europa og Asia sammenfaller i stor grad med tre dypt atskilte genomiske linjer, ifølge et preprint lagt ut på bioRxiv 24. april 2026. Studien kombinerte et referansegenom organisert på kromosomnivå, helgenomsekvensering og rekonstruksjoner av hvor egnet leveområde kan ha ligget under tidligere klimaperioder. Den ble lagt ut som preprint og hadde ennå ikke gjennomgått fagfellevurdering i et tidsskrift, så konklusjonene må fortsatt regnes som foreløpige.
Forskerne analyserte hele genomer fra 88 granmeiser som representerte alle de 14 anerkjente underartene. Rekonstruksjonen deres peker mot et opphav i Asia fra sen pliocen til tidlig pleistocen, etterfulgt av utbredelsesekspansjoner som ga tre hovedlinjer i Asia, Sentral-Europa og det nordlige Palearktis.
Tre sangtyper fulgte de viktigste genomiske linjene
De tre hovedtypene av sang kalles lavlandssang, alpin sang og sino-japansk sang. Nordlige bestander kombinerer ofte alpin sang og lavlandssang i et blandet «sibirsk» repertoar. Forskerne tilordnet sangtyper til de genetiske prøvene ut fra prøvestedene og tidligere kartlegging av sangutbredelsen. Grensene mellom de tre genomiske hovedlinjene sammenfalt tett med disse overordnede sanggrensene.
Genflyt var sterkere mellom like sangtyper
Analyser av historisk alleldeling – mønstre der bestander deler alleler på måter som kan avsløre tidligere genetisk utveksling – tydet også på at genflyt oftere hadde skjedd mellom linjer med samme eller lignende sangtype, selv etter at forskerne tok hensyn til geografisk avstand. Genflyt betyr at vellykket formering flytter genetiske varianter mellom bestander. Forfatterne tolker mønsteret som forenlig med prezygotisk isolasjon: forskjeller i sang kan bidra til å redusere paring mellom bestander før befruktning skjer.
Istidsisolasjon etterlot spor etter flaskehalser
Perifere bestander dominert av én sangtype viste genomiske spor etter gjentatte bestandsflaskehalser knyttet til tidligere isolasjon under istider. En bestandsflaskehals er en periode der bestanden blir kraftig redusert og dermed mister genetisk variasjon. Store nordlige bestander hadde derimot beholdt bredere sangrepertoarer og sterkere tegn på at bestandene hadde vært genetisk forbundet over lang tid.
Forfatterne foreslår at kulturelt overført sang kan ha bidratt til å opprettholde grensene mellom linjene over evolusjonær tid. Kulturell overføring betyr her at sangmønstre kan føres sosialt videre mellom fugler gjennom læring. De påpeker samtidig at det ikke er fullt klarlagt hvor mye av granmeisens sang som faktisk er lært: Tidligere forsøk med håndoppfostrede fugler tydet på at alpin sang kan være hovedsakelig medfødt, men forsøkene var ikke standardiserte.
Genetikk & genomikk
Lignende nyheter
mFISH koblet 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape til ett enkelt menneskekromosom
Kromosommaling med humane prober viste én-til-én-homologi for 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape, mens tre rhesusapekromosomer kombinerte materiale…
Les saken →
DNA-metyleringen endret seg da namibiske hanngeparder ble territorielle
Parvise blodprøver fra ti frittlevende namibiske hanngeparder viste omfattende, hovedsakelig økt DNA-metylering etter at de samme individene ble…
Les saken →
Zoonotisk Sarcocystis funnet hos 3,3 % av polske villsvin felt for mat
Molekylær testing av 241 villsvin fra alle de 16 polske voivodskapene fant Sarcocystis miescheriana-DNA hos 90 % og…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.